08 februar 2014

Toalettfasiliteter i Antarktis / Rest room in Antarctica

Toalettfasiliteter festet bak kjøkken-modulen / Rest room attached to the kitchen module.
 Bilde / photo: Kenny Matsuoka
Alt menneskelig avfall i fast form tas med tilbake til Troll. Denne trekassen gir oss ly - også under en en storm. Interessert i å ta en titt på innsiden av kassen? Vel, vi setter pris på litt privatliv.
-Kenny Matsuoka

All human solid waste is brought back to Troll in bio bag. This wooden box will give us comfortable time - even during a storm. Are you interested in the inside of this box? Well, we would appreciate if you respect our privacy.
- Kenny Matsuoka

07 februar 2014

Vi forlater leiren ved Ice Rise C / Leaving the Ice Rise C base camp

Forskningsledene lastes på taket av kjøkken-modulen / The science sledges are placed on top of the kitchen module. Bilde /photo: Kenny Matsuoka
Takket være effektiv arbeid og bra vær, er vi nå foran skjema. Vi pakker sammen utstyret og setter kurs for vår siste stopp, Ice Rise B. 
– Kenny Matsuoka



(EN) Thanks to efficient work and good weather, we are completing all tasks ahead of schedule. We are packing the camp and will move to our final base camp at Ice Rise B. 
– Kenny Matsuoka

06 februar 2014

Dataanalyse / Happy data analysis!

Joel og Kenny sjekker dagens datainnsamling / Joel and Kenny checking today´s data quality.
Bilde/ photo: Kenny Matsuoka
Hver kveld sjekker vi kvaliteten på dagens datainnsamling. Håndskrevne notater skrives inn på datamaskin og alle radar- og GPS-data får en første bearbeiding. Dette er viktig ikke bare for  å sjekke datakvaliteten, men også for å optimalisere datainnsamlingen neste dag. 
– Kenny Matsuoka

(EN) Every night we check the quality of the data collected that day. Handwritten notes are typed in to the computer and all radar- and GPS data are preliminary processed. This is crucial not only for checking the data quality, but also for optimizing the data collection next day.
– Kenny Matsuoka

05 februar 2014

Vokser eller minker iskollene? / Are ice rises growing or shrinking?

Illustrasjon/Illustration: Kenny Matsuoka

Et av hovedmålene i dette prosjektet er å bestemme massebalansen til iskoller over en rekke tidsrom. For det korteste tidsrommet måler vi forandring i istykkelsen gjennom det siste året direkte, ved hjelp av Hubra-radarsystemet som Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) har utviklet. For tiårsperioder bruker vi input–output-metoden, som undersøker snøakkumulasjon og isbevegelse fra iskollene. For tusenårsperioder tolker vi mønstre fra radarreflektorer på store dybder ved hjelp av modeller av isstrømmer.

Input–output-metoden krever mange målinger. Først må vi måle snøakkumulasjonen over de siste tiårene. Radarreflektorer er isokrone, og reflektordybder nær overflaten er proporsjonale med tidligere snøakkumulasjon. Radardataene kan likevel ikke fortelle oss noe om hvor gamle disse reflektorene er. For å datere radarreflektorene, borer vi ut iskjerner på 20–25 m. Ved å analysere disse iskjernenes isotoper, kjemikalier og dielektriske egenskaper, kan vi se sesongbestemte sykluser og/eller bevis for tidligere vulkanutbrudd. Denne informasjonen gjør at vi kan bestemme hvor gammel isen er ved forskjellige dybder. Deretter må vi måle masseavsetningen (output) fra iskollen. Heldigvis er de fleste iskoller frosne til grunnen, så det er ikke noen masseutveksling i bunnen. Dermed kan masseavsetningen estimeres ved hjelp av isstrøm-hastigheten og istykkelsen (med noen fornuftige antagelser). Først da kan endelig differansen mellom input og output fortelle oss hvor raskt iskollen tynnes eller tykner, eller om den ikke endrer seg i det hele tatt.

Vi målte faktisk ishastigheten på over 80 steder på hver iskolle, og istykkelse- og snøakkumulasjonsmønstre måles ved hjelp av radar. Dermed er vi i stand til å bestemme massebalansen for mange issøyler over iskollen. Like før feltsesongen sendte Joel Brown inn et sammendrag til en kommende konferanse, for å rapportere om massebalansen til våre iskoller.
Kenny Matsuoka


(EN) One of the major goals of this project is to determine the mass balance of ice rises over a range of time scales. For the shortest time scale, we measure ice-thickness changes over the past one year directly, using the Hubra radar system developed by the Norwegian Defence Research Establishment, FFI. For the decadal time scale, we use input-output method, which examines mass input (snow deposition) and mass output (ice flow) from the ice rises. For the millennial time scale, we interpret patterns of radar reflectors at great depths using ice-flow models.

The input-output method requires many measurements. First we need to measure snow accumulation in the past decades. Radar reflectors are isochrones and near-surface reflector depths are proportional to the past snow accumulation. However, radar data cannot tell us the age of these reflectors. To date these radar reflectors, we drill ice cores to 20–25 m. Isotope, chemical, and dielectric analysis of these cores will show seasonal cycles and/or evidence of past volcanic eruptions which allow us to determine the age of ice at various depths. Second, we need to measure mass output from the ice rise. Luckily, most of ice rises are frozen to the bed so there is no mass exchange at its base. So, mass output can be estimated using ice-flow velocity and ice thickness (with some reasonable assumptions). Finally, the difference between the input and output can tell us how rapidly ice rise is thinning or thickening, or it does not change at all.

Actually, we measured ice velocity at more than 80 sites on each ice rise, and ice thickness and snow accumulation patterns are measured spatially using radar. So, we are able to determine mass balance of many ice columns over the ice rises. Just before the field trip, Joel Brown submitted an abstract for an upcoming conference to report mass balance of our ice rises.
–Kenny Matsuoka

Ørjan Karlsen

Ørjan Karlsen.


Mitt navn er Ørjan Karlsen og jeg kommer fra Kvæfjord i Troms. Jeg har fagbrev som mekaniker for tungbil og jeg har jobbet endel med tyngre beltekjøretøy. Jeg har mange års erfaring med verkstedsdrift (tungtransport) hjemme i Nord-Norge og har kjelepasser-sertifikat. Til daglig jobber jeg som teknisk leder ved Breeze Tekstil, avdeling Hålogaland og en liten stilling som tekniker hos Statkraft Varme Harstad. Dette er min tredje sesong i Antarktis. Jeg var mekaniker i transportteamet på Troll under Norwegian Antarctic Resarch Expeditions (NARE) i 2010/2011 og 2012/2013. Dette er mitt første år på et forskningsprosjekt, tidligere år har jeg drevet med reparasjon og klargjøring av kjøretøyene. Jeg ser frem til å bli kjent med resten av teamet og skal gjøre mitt beste for at vi skal få en vellykket travers fra SANAE til Troll.

(EN) My name is Ørjan Karlsen and I come from Kvæfjord in Troms. I am a certified mechanic for heavy vehicle and I have experience with working with heavy crawlers. I have many years' experience in shop practice for heavy transport back in Northern Norway and I have a boilerman certificate. By day, I work as managing engineer at Breeze Textile, Department Hålogaland and part time as technician at Statkraft Varme Harstad. This is my third season in Antarctica. During the Norwegian Antarctic Resarch Expeditions (NARE) in 2010/2011 and 2012/2013 I worked as mechanic in the transportation team at Troll. This is my first year on a research project. Previous years I worked with the repair and preparation of vehicles. I look forward to getting to know the rest of the team and will do my best to ensure that we will have a successful traverse from SANAE to Troll.

03 februar 2014

Joel Brown

Joel mens han gladelig graver ut en datalogger / Joel happily digging out a data logger.

Jeg deltar i ICE-iskoller som postdoktorstipendiat. Dette er min andre sesong i Antarktis, men jeg har også gjort feltarbeid på Grønlandsisen.

Her i felten deler Kenny og jeg jobben med å sikre at alle dataene blir samlet inn på en skikkelig måte, og vi sjekker datakvaliteten hver kveld. Spesialiteten min er å bruke bakkepenetrerende radar (også kalt GPR, ground-penetrating radar) for å danne et bilde av innsiden av iskappene, fra topplagene av nyere og gammel, grovkornet snø og helt ned til grunnen. Jeg jobber også med høypresisjons GPS-data og uthenting av snøkjerner. Når vi drar fra en lokasjon til en annen og må krysse hengslings- og skjærsoner, er det også mitt ansvar å identifisere potensielle bresprekker ved hjelp av GPR.

I år gleder jeg meg til å besøke lokasjonene hvor vi utførte studier i fjor, samle inn siste rest av data, og nyte Antarktis’ harde, rene skjønnhet!


(EN) I am a postdoctoral research fellow working on the Ice Rises project. This is my second season in Antarctica but I also have experience conducting fieldwork on the Greenland ice sheet. 

Along with Kenny, it is my job in the field to make sure that all of the data is collected properly and to check the data quality every night. My specialty is using ground-penetrating radar to image the interior of ice sheets from the top layers of snow and firn to the bed. However, I also work with high precision GPS data and firn core acquisition. When we are traveling from one location to another, I am also in charge of identifying potential crevasses with ground penetrating radar as we cross hinge and shear zones. 

This year I am excited to visit the locations that we studied last year, collect the final leg of our data, and enjoy the stark beauty of Antarctica!

02 februar 2014

Isfjell / Icebergs

Storslått utsikt fra Ice Rice D / Majestic view from Ice Rise D. 
Bilde /photo: Vikram Goel
Vi gikk mot iskanten da vi tok GPS-målinger på Ice Rise D. Selv med flere kilometers avstand fra kanten hadde vi fin utsikt, og kunne se punktet hvor isbremmen faller i sjøen, samt noen isfjell og havisen. En så storslått utsikt er en sjelden opplevelse, og vi setter alle pris på slike fantastiske opplevelser ved siden av det vitenskapelige arbeidet vi gjør her.
– Vikram Goel


(EN) While taking the GPS measurements at Ice Rise D, we went towards the edge of the ice. Although we kept a distance of several kilometres from the edge, we could still get a nice view of the point where the ice shelf drops to the sea, as well as some icebergs and the sea ice. Such majestic views are once in a lifetime experience and we all cherish such wonderful experiences along with the science we do here.
– Vikram Goel