Tusen takk/ Thank you

Teamet på stasjonen SANAE. The team at SANAE station. Bilde / Photo Peter Leopold.

Vi ankom den sørafrikanske stasjonen SANAE like før lunsjtid 25 januar. SANAE ligger 200 km nordvest for Troll. Siden reisetiden fra Ice Rise D til SANAE er kun én dag, mens reisetiden til Troll tar mer enn en uke og går gjennom sprekkområdene (dvs. værsensitiv reise), ba vi sørafrikanske National Antarctic Programs (SANAP) om å få lagre våre biler og det meste av utstyret på deres stasjon til neste år. Neste seson reiser vi ut fra SANAE for å sjekke GPS markørene og gjennomføre flere vitenskapelige målinger. På denne måten sparer vi tid, drivstoff og brukstid for kjøretøyene. Dette er virkelig en av fordelene med internasjonalt samarbeid i Antarktis.

Dette er det siste blogginnlegget fra vårt feltarbeid denne sesongen. Joel og jeg er ankommet Cape Town og kan se stjerner første gang i dette året. Peter, Harvey, og Kjetil vil bo på Troll og arbeide enda et par uker. Alle har det bra.

Det er alltid nye utfordringer for feltarbeid i Antarktis, i år startet arbeidet mer enn en uke senere enn planlagt. På grunn av tidsbegrensninger valgte vi å utsette noen vitenskapelige målinger til neste feltsesong, men alle nøkkelmålinger ble fullført, takket være hardt arbeid av alle i teamet mens synlighet og definisjon var ganske dårlig på Ice Rise D. Vi var ikke i stand til å se bølgningene i snøoverflaten i det hele tatt for dager og minimum synlighet var ca. 30 m mens vi jobbet (det er trygt for teamet å jobbe under slike vilkår, men krevende). En vellykket felttur er avhengig av engasjement, hardt arbeid, og fremfor alt lidenskap. 

Jeg vil også takke stasjonmannskapet på SANAE og Troll, all støttepersonell som er involvert i NARE, inkludert det siste overvintringsteamet, ansatte i Norsk Polarinstitutt oppe i nord, og våre familier.

Tusen takk, vi er tilbake med siste feltsesongen for NARE / Ice Ice Rises neste år.

Kenny 

(ENG) We arrived at the South African station SANAE just before the lunch time on January 25^th last Friday. SANAE is 200 km northwest of Troll Station. Since travel from Ice Rise D to SANAE takes only one day while travel to Troll takes more than a week and goes through crevasse areas (i.e. weather sensitive journey), we asked South African National Antarctic Programs (SANAP) to store our vehicles and most gears at their station until the next year. We will make the return journey from SANAE next season and re-survey of GPS markers and conduct more scientific measurements. In this way, we save time, fuel, and operation time of the vehicles. This is truly the benefit of the international collaboration in Antarctica. The background of the picture is Sanae station on the top of a rock mountain slightly covered with snow and ice.

This is the last post reporting our field campaign in this season. Joel and I arrived at Cape Town last night and enjoyed watching stars first time in this year. Peter, Harvey, and Kjetil will stay at Troll and work for the station for a couple more weeks. All are doing well.

There are always new challenges for an Antarctic field campaign, and this year we started the field campaign more than a week later than the schedule. Due to the limited time, we deferred some scientific measurements to the next field season but completed all of the key measurements very nicely. This is thanks to the hard work of all team crews while the visibility and definition were quite poor on the ice rise D; we were unable to see the snow surface undulations at all for days and the minimum visibility was about 30 m while we worked (working in this condition is safe enough for the experienced team, though it is demanding). Successful field campaign requires commitment, hard work, and above all passion. Our team has all of them to take the any weather chance.

I also thank the station crews at Sanae and Troll, all supporting personnel involved in NARE, including the last wintering team, NP employees up in the north, and our family members.

Thank you, we will have the last field season for NARE/ICE Ice Rises next year.

Kenny

Kjøring, kjøring og kjøring / Driving, driving and driving

«Ice rise D» er ca. 30 km x 30 km, men vi har reist mer enn 1500 km på denne lille øya. Vi gjennomførte kinematiske GPS-målinger for å finne overflatetopografien til isbremmen, installere ca. 100 markører og presist måle deres posisjoner (disse måles igjen neste år, slik at vi kan beregne farten på isen ), og gjennomføre radarundersøkelser. Bildet er et kart over isbremmen; rødt viser vår rute, grønt er områder som krever ekstra oppmerksomhet mht. sprekker. Toppen og leiren vår er også vist.


(ENG) ”Ice rise D” is about 30 km by 30 km, but we have traveled more than 1500 km on this small island. We conducted kinematic GPS measurements to find out the surface topography of the ice rise (map development), install about 100 of markers and precisely measure their positions (and we will measure their positions next year again so that we can calculate the velocity of the ice), and conduct radar surveys. The image is a map of the ice rise; red is our track, green shows the area where we should pay extra attention to crevasses. The summit and our base camp are also shown.

Snøscooter / Snow mobiles

Når vi kommer til base camp på en isbrem bruker vi flere dager på å samle inn data. For å kunne gjøre dette arbeidet og til bære nødvendig utstyr kjører vi snøscooter med en slede pakket med forsknings- og overlevelsesutstyr. Som en forholdsregel har vi alltid med nødproviant, førstehjelpsutstyr, sovepose, satelittelefon og sikkerhetsutstyr for breer.

Siden det ikke finnes veier eller stier her bruker vi GPS for å navigere rundt i isbremmen. Det betyr at vi kan finne vei tilbake til leiren på slutten av dagen, og også i dårlig vær og ved dårlig sikt hvis nødvendig. Snøscootere kan kjøre fort, men snødekket her er svært hardt og humpete, så vi kjører vanligvis ikke mer enn 30 km i timen.

(Eng) After we arrive at base camp on an ice rise we carry out several days of science work collecting data. In order to do this work and carry the necessary equipment we drive snow mobiles and pull a sledge containing our science equipment and survival gear. As a safety precaution we always carry emergency food, first aid kit, sleeping bag, satellite phone and glacier safety equipment with us when driving snow mobiles.

Obviously there are no roads or trails here so we use a GPS (like a SatNav ) to find our way around the ice rise. This also means we can find our way back to camp at the end of the day and also in bad weather and poor visibility if necessary. Snow mobiles can travel very fast but the snow surface is very hard and bumpy here so we usually can’t drive more than 30 kph.

Snøscooteren sett fra førerplass / Snow mobile seen from the driver's seat.

Kjetil kjører på jobb / Kjetil driving to work. Bilder / photos: Harvey Goodwin

Isbremmer – økning eller minking / Ice rises – Thinning or thickening

Ofte må vi gjøre flere forskjellige målinger for å løse ett problem. Vi ønsker å vite isbremmenes massebalanse. Vi har beskrevet hvordan vi måler snøakkumulering og isens hastighet, men vi trenger å vite istykkelsen og hvordan tykkelsen endrer seg over tid. For slike målingene bruker vi forskjellige typer radarer. Et av radarsystemene vi bruker kan spore veldig små endringer i istykkelsen gjennom ett år. Vi må gjenta målinger med denne radaren neste år.

Enkeltmålinger av snødybde, snøtetthet, isens hastighet, og istykkelsen forteller oss ikke så mye som alle disse målingene gjør samlet. Ved å samle disse utfyllende datasettene kan vi beregne massebalansen for isbremmene, noe som bringe oss et skritt nærmere vårt endelige mål.


(ENG) Often, we need to collect several different measurements to solve one problem. We want to know the mass balance of the ice rises. We have described how we measure snow accumulation and ice velocity, but we need to know the depth of the ice and how the ice thickness is changing over time. For these measurements we use different types of radar. One of the radar systems that we use can detect very small changes in the thickness of the ice over a year. We will need to conduct repeat measurements with this radar next year.

Individually, the measurements of snow depth, snow density, ice velocity, and ice thickness changes do not tell us as much as all of these measurements together. By collecting these complimentary data sets we can calculate the mass balance for the ice rises, bringing us one step closer to our final goal.

Joel collecting radar data on ice rise C.
Bilde / photo: Peter Leopold

Innføring i førstehjelp / Medical briefing

Ved starten på feltturen ga Kjetil oss en veldig entusiastisk innføring i det medisinske utstyret og medisinene vi har med oss. Vi kan behandle mange forskjellige skader og sykdommer. Men det viktigste er faktisk å vise varsomhet og å forebygge ulykker. Vi er flere hundre kilometer unna nærmeste sykehus og lege. Så selv små ting kan ha store konsekvenser for enkeltindivider og også for hele prosjektet.


(ENG) In the beginning of the field trip our paramedic Kjetil gave us a very enthusiastic introduction into all the medical instruments/ equipment  and medication we have with us. We can react to and treat many different injuries and sickness issues. But the most important is  actually precaution or prevention of any kind of accidents. We are several hundred kilometer away from the next hospital facility and doctor. So even small things can have big consequences for yourself and for the hole project.

Bilde / photo. Peter Leopold

Dusjing i Antarktis / Antarctic shower

Etter å ha vært ute i felt en god stund er det kjærkomment med en dusj – særlig på en varm dag som dette. En manuell pumpe gir trykk til varmtvannet som kommer fra smeltet snø. Et liggeunderlag under føttene gjør det mer komfortabelt. Til venstre ser du et annet viktig enhet vi har bak på kjøkkenmodulen – det lille avtredet bygget i tre gir litt privatliv og skjerming i dårlig vær.


(ENG) After being in the field for a while now, on a warm day like this, a shower is more than welcome. A manually driven pump gives the pressure for the hot water coming from the melted snow. To make it a bit more comfortable the foam mattress insulates the feet. To the left you can see another important facility we carry with us in the back of the kitchen module. Our wooden box gives a little privacy and good shelter to do business in bad weather.

Bilde / photo: Peter Leopold

Sikkerhet og ruteplanlegging / Safety and route planning

All vår transport til og arbeid på målestasjoner foregår på breis. Dette betyr at vi kan møte bresprekker eller sprekker i isen som kan være potensielt farlig for oss. Sprekker er ofte dekket av en tynn snøbro og vanskelig å se fra overflaten. Det er viktig med god ruteplanlegging og sikkerhetsregler for en gjennomføre en trygg ekspedisjon.

Før vi forlot Tromsø skaffet vi satellittbilder for de områdene vi skal jobbe i, og sammen med vår lokale kjennskap identifiserer vi områder der vi kan forvente bresprekker. Vi planlegger våre ruter for å prøve å komme klar av disse områdene så mye som mulig. Når vi reiser gjennom områder der vi kan møte bresprekker bruker vi en spesiell radar koblet til en mast foran det fremste kjøretøyet. Ved å studere radarbildet mens vi kjører kan vi identifisere sprekker foran kjøretøyet vårt. Vi inspiserer disse bresprekkene ved hjelp av tau og klatreteknikker for å se om det er trygt å kjøre over snøbroen.


(ENG) All our transport to science sites and and work at science sites takes place on glacier ice. This also means that we can encounter crevasses or cracks in the ice which can be potentially dangerous for us. Crevasses are often covered by a thin snow bridge and difficult to see from the surface. Therefore good route planning and safety precautions are very important for a safe expedition.

Before leaving Tromsø we acquire satellite images for the areas we will work in, and together with our local knowledge identify areas where we expect crevasses. Then we plan our routes to avoid these areas as much as possible. Whilst travelling through areas where we might encounter crevasses we use a special radar attached to a mast in front of our lead vehicle. By studying the radar image as we drive we can identify individual crevasses in front of our vehicle. We then inspect the crevasse using ropes and climbing techniques to see if it is safe to drive over the snow bridge.

Ruteplanlegging basert på satellittbilder. / Route planning based on satellite images.

Inspecting a crevasse after it was detected by the radar. The radar is in the black bucket next to the climber.
Bilder/photos: Harvey Goodwin

Isbremmer – isens hastighet / Ice rises – ice flow velocity

Isen under feltleiren beveger seg sakte, VELDIG sakte. Det et som å se på timeviseren på en klokke eller på sola som beveger seg gjennom skyene – du vet de beveger seg, men du kan ikke se det. Den enkleste måten å legge merke til bevegelsen er å se på den nåværende posisjonen, vente en stund, og se igjen; selvfølgelig har viseren på klokka eller sola på himmelen endret posisjon. Jo lenger du venter jo mer har posisjonen endret seg. Isen på isbremmen beveger seg så sakte at det å vente et par timer ikke er lenge nok til å merke bevegelsen. I stedet «ser» vi på forskjellen i isens plassering gjennom et helt år!

Til å måle isens posisjon bruker vi et svært nøyaktig globalt posisjoneringssystem (GPS), antenner og mottakere. Disse GPS-enhetene mottar signaler fra satellitter i bane for å bestemme plasseringen av antennen. I fjor satte vi 75–80 lange metallstolper i snøen ved hver isbrem, med om lag to meter av metallstangen over snøoverflaten. Vi målte høyden på stolpen over snøoverflaten, deretter sette vi GPS-antennen på toppen og målte stolpens posisjon. I år har vi gjennomført de samme målingene på alle stolpene. Forskjellen i høyden på stolpene forteller oss snødybden på det stedet. Forskjellen i posisjonen delt på antall dager mellom målingene gir oss isens hastighet. På noen steder beveget isen seg mer enn 10 meter!

(ENG) The ice below our camp is moving slowly, VERY slowly. Trying to watch the ice move is like trying to watch the hour hand on a clock move or watching the sun move across the sky – you know they are moving but you cannot see them move. The easiest way to notice the movement is to look at the current position, wait a while, and look again; of course, the position of the hour hand on the clock or the sun in the sky has changed. The longer you wait the more the position has changed. The ice on the ice rises moves so slowly that waiting a couple of hours is not long enough to notice movement. Instead, we ‘look’ at the difference in the position of the ice over an entire year!

To measure the position of the ice each year, we use very accurate global positioning system (GPS), antennae and receivers. These GPS units receive signals from satellites in orbit to determine the position of the antenna. Last year, we put 75–80 long metal poles in the snow at each ice rise, leaving about 2 meters of the metal pole sticking out of the snow surface. We measured the height of the top of the pole above the snow surface, then put the GPS antenna on top of the pole and measured the position of the pole. This year we revisited each pole and conducted the same measurements. The difference in the height of the pole tells us the depth of the snow at that location. The difference in the position divided by the number of days between measurements gives us the velocity of the ice. In some locations, the ice moved by more than 10 meters!

En GPS-antenne samler data. A GPS antenna acquiring data.

Photo: Harvey Goodwin

Soving i telt / Sleep in a tent

Vi bor komfortabelt i leiren, etter Antarktisk standard; vi har en modul for kjøkken, oppholdsrom og kontor, mens vi sover i hvert vårt telt. Det er stort nok for en person, og ganske så koselig. Jeg sover godt når det ikke er mørkt (jeg bor i Tromsø hvor solen er oppe døgnet rundt i to måneder om sommeren). Tro det eller ei, det er ganske varmt i teltet om morgenen (etter kl. 03) når været er fint. Da kan jeg våkne og åpne teltåpningen helt.

(ENG) We enjoy luxurious life (with the Antarctic standard) at our camp; we have a module all for kitchen, living room and office, and sleep in individual tents. It is big enough for a single person, so quite cozy. I can sleep well when it is not dark (I am a resident of Tromsø where we have round-the-clock sunshine over two months in the summer). Believe or not, the interior of the tent is quite hot early morning (after 3am) when the weather is nice, which let me wake up and fully open the entrance.

Bilde / photo: Kenny Matsuoka

Utforsking av nye ruter vestover / Exploring new routes to the West

Vårt siste forskningsmål er en isbrem vi kaller «Ice rise D». Den ligger lenger vest enn vi har vært de tre siste sesongene, noe som betyr at vi må passere gjennom et område med bresprekker. Det er vanskelig å navigere gjennom dette området, og det krever god sikt og kontraster slik at vi ser hvor vi kjører. Vi måtte vente nesten en uke på riktige værforhold. Før ekspedisjonen hadde vi planlagt den beste ruten, samt tre alternative ruter, ved hjelp av satelittbilder. Vi forlot sledene et sikkert sted, så beregnet vi ruten ved hjelp av radar foran TL6-en. Når en sikker rute var klar kjørte vi tilbake og hentet sledene. Ventingen betalte seg og endelig kom vi fram til «Ice rise D»

(ENG) Our final science destination is an ice rise we call ”Ice rise D”. This lies much further west than we have travelled during the last 3 seasons and means that we have to pass through a crevassed area. This is a difficult area to navigate through and requires good visibility and contrast so that we can see where we are driving. We spent almost a week waiting for good enough weather to drive this route. Before the expedition started we used satellite images to plan the best routes and set up 3 alternatives in case the first route proved impassable. First we left the sledges in a safe area and recon the route using radar in front of the TL6. When we have established a safe route we drive back and collect the sledges. The waiting paid off and we finally arrived excited to be at Ice rise D.

Drivers view while exploring a new route. Photo: Harvey Goodwin

Joel shouts ”STOP!” when he sees a crevasse on the radar. Photo: Harvey Goodwin

 

Navigating the crevassed area using satellite images and GPS. The image is approximately 30 km wide. Photo: Harvey Goodwin

Hverdagsliv / Everyday life

Selv om man er ute i felt så er det dagligdagse ting som må gjøres, og en av tingene er vasking! Både oppvask etter middag, og ikke minst klesvask.

Paradoksalt nok så har vi vann nok i store mengder til slike gjøremål, selv om det er bare is rundt oss så langt øyet kan se. Vi bruker rett og slett overskuddsvarme fra beltevognene og heaterne i kjøkkenmodulen. Det går varmt vann fra kjølevannet på motorene i rør gjennom store kar som er festet til beltevognen, disse fyller vi med snø og is, så har vi rent godt vann!

Vi må kjøle ned vannet før vi kan drikke det, fordi det holder samme temperatur som motorene, ca 85 grader.

(ENG) Even out in the field, mundane things need be done, such as washing! Like the dishes after dinner and even laundry.

As a paradox, we have enough water for such activities, even if it's only ice around us as far as the eye can see. We simply use the waste heat from the vehicles and heatwes in the kitchen module. Hot water from the cooling water of the engines goes through pipes and large tanks that are attached to the vehicles, we fill them with snow and ice, and that gives us good clean water!

We need to cool the water before you drink it, because it keeps the temperature of the engine, about 85 degrees.

Fyller en bøtte med vann, vaskemiddel og klær, rører litt rundt og skyller noen ganger.
Foto: Kjetil Bakkland

Henger det på passende tørkesnor, (strømkabel fra generator) Det fryser, og vips så er tørt neste dag! 

Foto: Kjetil Bakkland

Oppvasken blir tatt hånd om av Kjetil!
Foto: Kjetil Bakkland