22 februar 2014

Helt ærlig, vi jakter en sovende kjempe i Antarktis / Seriously, we are hunting a sleeping lion in Antarctica

A sleeping lion on one of our snow vehicles. Bilde/photo: Peter Leopold.


Massebalansen til den antarktiske iskappen er direkte knyttet til det globale havnivået: Når det blir mindre is i Antarktis, blir det mer vann i havene. Derfor er vurdering av nåværende og nylig massebalanse, samt prognoser for fremtidig massebalanse sentrale spørsmål innen antarktisk
glasiologi. Kystområdene rundt den antarktiske iskappen består av relativt små arealer og ismasser,
men disse områdene endrer seg hurtigst i Antarktis.

Prosjektet vårt har undersøkt iskoller, innlandsis omgitt av flytende isbremmer, nær den norske
forskningsstasjonen Troll. Isbremmer kan ikke flyte over større forhøyninger i havbunnen. Derfor har iskoller sine egen lokale isstrømmer, som går fra toppen av iskollen og ned til den tilstøtende isbremmen. Slike lokale isstrømmer er svært sensitiv overfor det lokale miljøet, og vi bruker et bredt utvalg av verktøyer for å dekode evolusjonen til iskollene. Vi tolker også evolusjonen i sammenheng med endringer i massebalanse i Dronning Maud Lands kystområder, sektorer av den antarktiske iskappen som grenser mot Stillehavet og Det indiske hav.

Dette området av Antarktis har endret seg lite over det siste tiåret. Det er likevel mange utløpsbreer
og isbremmer her. Slike er vanlige i områder som er i hurtig endring, og spiller en nøkkelrolle i disse
hurtige endringene. Med andre ord vil vi kunne se slike hurtige endringer også i Dronning Maud Land
i fremtiden.

Personlig liker jeg å si at vårt prosjekt tester hypotesen ”det finnes en sovende kjempe”. Denne
kjempen sover foreløpig, siden ingen kjempestore endringer skjer, men det er mulig at han var våken
i fortiden, og at han vil våkne i fremtiden. Vi sier ikke riktig ennå at Dronning Maud Land har en
sovende kjempe, men det er altså denne hypotesen vi samler data for å teste.
– Kenny Matsuoka


(EN) The mass balance of the Antarctic Ice Sheet has a direct impact on the global sea level: as ice in
Antarctica decreases, the ocean gets more water. So, assessment of current and recent mass
balance, and prediction of future mass balance are central questions in Antarctic glaciology. The
coastal areas of the Antarctic Ice Sheet are relatively small and have relatively small ice masses, but
they are the most rapidly changing parts of Antarctica.

Our project has examined ice rises, grounded ice caps surrounded by floating ice shelves, near the
Norwegian Troll Station. Ice shelves cannot flow over an elevated ocean bed. Consequently, ice rises
have their own local ice flow from their summit to the adjacent ice shelf. This kind of ice-rise flow is
highly sensitive to the local environment and we use a range of tools to decode the evolution of the
ice rises. We also interpret the evolution in terms of mass balance changes in coastal Dronning Maud
Land, Pacific and Indian Sea sectors of the Antarctic Ice Sheet.

This area of Antarctica has changed little in the past decade. However, there are many outlet glaciers
and ice shelves here, which are commonly present in rapidly changing areas and play key roles in
such rapid changes. In other words, Dronning Maud Land is also capable of being a scene for such
rapid changes in the future.

Personally, I like to say that our project is testing the hypothesis “there is a sleeping lion”. This lion is
currently sleeping as no major changes are going on, but it is possible that (s)he ran wild in the past
and will wake up at some point in the future. We are not yet saying that Dronning Maud Land has a
sleeping lion, but it’s this hypothesis we’re gathering field data to test.

– Kenny Matsuoka

20 februar 2014

Vi trenger frysebokser i Antarktis / We need freezers in Antarctica

Bilde/photo: Kenny Matsuoka
Vi har tre frysebokser med oss. To brukes til iskjerneprøver og den siste til mat. Mange forstår ikke behovet for frysere i Antarktis, men det er faktisk reelt. På grunn av sterkt solskinn vil mat i pappesker smelte fort på dagtid i kystområdene. Dette er imidlertid ikke tilfellet på innlandet. 
– Kenny Matsuoka

(EN) We have three chest freezers with us. Two are for ice-core samples and the other is for frozen food. Many people may not easily understand the need of freezers in Antarctica, but it is a necessity. Due to strong sunshine, frozen food in cardboard boxes can melt easily during the daytime in the coastal area of Antarctica. However, this is not the case in the inland.
– Kenny Matsuoka

19 februar 2014

Scooterkjøring / Snowmobile driving

Left: Snowmobile on the north face of Ice Rise D. The weather was relatively good. Top: GPS navigation.
Bottom: Peter Leopold giving a big smile. Pictures: Vikram Goel

Vi bruker snøscootere for å gjennomføre vitenskapelige målinger fra baseleirene. Været er ikke skrekkelig dårlig denne sesongen. Men det har vært ganske tåkete, særlig nær toppen av iskollene.

Noen ganger er sikten kun 100–200 meter og det er vanskelig å se snøens overflatestruktur. I slike tilfeller må vi stole kun på GPS-navigasjonen.
– Kenny Matsuoka

(EN) We use snowmobiles to conduct scientific measurements from the base camps. The weather is not terribly bad this season. But it has been quite foggy, especially near the summit of the ice rises. 

Sometimes, the visibility is only 100–200 m and it is hard to see the surface roughness. In these cases, we need to completely rely on GPS navigation.
– Kenny Matsuoka

18 februar 2014

GPS navigering / GPS navigation

Bilde/photo: Harvey Goodwin

Traversen fra SANAE til Troll er på ca. 1000 km. Det fins ingen veier eller merkede spor, heller ingen tydelige landemerker. Vi kjører alltid på snø, og når skydekket er lavt kan sikten raskt bli redusert til null meter.

Så hvordan klarer vi å finne veien? Vi planlegger ruten nøyaktig etter satelittbilder og bruker så GPS til å plotte og følge ruten på bakken.
– Harvey Goodwin


(EN) Our traverse from SANAE to Troll is approximately 1000 km. There are no roads or marked trails, and no obvious landmarks. We are always driving on snow, and when we have low cloud, visibility can quickly be reduced to zero meters. 

So how do we find our way? We plan our route carefully based on satellite imagery and then use GPS to plot and drive our route on the ground.
– Harvey Goodwin

17 februar 2014

Prøvetaking av snøkjerners tetthet / Density snow core sampling

Bilde/photo: Vikram Goel
Vi plasserte staker i snøen forrige sesong og lot de stå der et år. Ved hjelp av høydeforskjellen på disse stakene kan vi måle snøakkumulasjonen, men bare hvis vi kjenner snøtettheten.

Prosjektet vårt har funnet at snøtettheten kan være svært variabel på iskoller. I år borer vi en kort snøkjerne (3 m) og måler tettheten på ulike dybder.
– Kenny Matsuoka


(EN) We placed stakes in the snow last season and left them there for one year. The height difference of these stakes can tell us how much snow has accumulated, but only if we know the density of the snow. 


Our project found that the snow density can be highly variable on ice rises. This year we are drilling a short snow core (3 m) and measuring the density at different depths.
– Kenny Matsuoka

16 februar 2014

Iskjerneboring / Ice core drilling


Peter borer ut en iskjerne / Peter drilling an ice core. Bilde/photo: Harvey Goodwin
Ved hver iskolle borer vi ut en kort iskjerne på ca. 20 meter, for å få en klimaregistrering for de siste par tiårene. Snøakkumulasjonen hvert år blir begravet og blir kompakt firn, og til slutt is etter ca. 100 år. Hver boring får ut ca 0,5 meter iskjerne til overflaten, derfor blir det en full dags arbeid å bore ut ca. 20 meter.

Iskjernene blir målt, veid, pakket, merket og lagret i en fryser, slik at vi kan ta de med tilbake til Tromsø for nærmere analyse. Iskjernenene inneholder også verdifull informasjon som er til hjelp når vi analyserer data fra radarene.
– Harvey Goodwin


(EN) At each ice rise we drill a short ice core (20m deep),  to obtain a climate record over the past couple of decades. Each years snow accumulation is buried and compacted into firn and eventually to ice after approximately 100 years. Each drilling recovers about 0.5m of core to the surface, so drilling 20m is a full day´s work. 

The ice cores are measured, weighed, bagged, labeled and stored in a freezer so that we can transport them back to Tromsø for further analysis. The ice cores also contains valuable information that is helpful when analyzing the radar data.
– Harvey Goodwin