Vårt siste forskningsmål er en isbrem vi kaller «Ice rise D». Den ligger lenger vest enn vi har vært de tre siste sesongene, noe som betyr at vi må passere gjennom et område med bresprekker. Det er vanskelig å navigere gjennom dette området, og det krever god sikt og kontraster slik at vi ser hvor vi kjører. Vi måtte vente nesten en uke på riktige værforhold. Før ekspedisjonen hadde vi planlagt den beste ruten, samt tre alternative ruter, ved hjelp av satelittbilder. Vi forlot sledene et sikkert sted, så beregnet vi ruten ved hjelp av radar foran TL6-en. Når en sikker rute var klar kjørte vi tilbake og hentet sledene. Ventingen betalte seg og endelig kom vi fram til «Ice rise D»
(ENG) Our final science destination is an ice rise we call ”Ice rise D”. This lies much further west than we have travelled during the last 3
seasons and means that we have to pass through a crevassed area. This is a
difficult area to navigate through and requires good visibility and contrast so
that we can see where we are driving. We spent almost a week waiting for good
enough weather to drive this route. Before the expedition started we used
satellite images to plan the best routes and set up 3 alternatives in case the
first route proved impassable. First we left the sledges in a safe area and
recon the route using radar in front of the TL6. When we have established a
safe route we drive back and collect the sledges. The waiting paid off and we
finally arrived excited to be at Ice rise D.
|
Drivers view while exploring a new route. Photo: Harvey Goodwin |
|
Joel shouts ”STOP!” when he sees a crevasse on
the radar. Photo: Harvey Goodwin |
|
Navigating the crevassed area using satellite
images and GPS. The image is approximately 30 km wide. Photo: Harvey Goodwin |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar