Tusen takk/ Thank you

Teamet på stasjonen SANAE. The team at SANAE station. Bilde / Photo Peter Leopold.

Vi ankom den sørafrikanske stasjonen SANAE like før lunsjtid 25 januar. SANAE ligger 200 km nordvest for Troll. Siden reisetiden fra Ice Rise D til SANAE er kun én dag, mens reisetiden til Troll tar mer enn en uke og går gjennom sprekkområdene (dvs. værsensitiv reise), ba vi sørafrikanske National Antarctic Programs (SANAP) om å få lagre våre biler og det meste av utstyret på deres stasjon til neste år. Neste seson reiser vi ut fra SANAE for å sjekke GPS markørene og gjennomføre flere vitenskapelige målinger. På denne måten sparer vi tid, drivstoff og brukstid for kjøretøyene. Dette er virkelig en av fordelene med internasjonalt samarbeid i Antarktis.

Dette er det siste blogginnlegget fra vårt feltarbeid denne sesongen. Joel og jeg er ankommet Cape Town og kan se stjerner første gang i dette året. Peter, Harvey, og Kjetil vil bo på Troll og arbeide enda et par uker. Alle har det bra.

Det er alltid nye utfordringer for feltarbeid i Antarktis, i år startet arbeidet mer enn en uke senere enn planlagt. På grunn av tidsbegrensninger valgte vi å utsette noen vitenskapelige målinger til neste feltsesong, men alle nøkkelmålinger ble fullført, takket være hardt arbeid av alle i teamet mens synlighet og definisjon var ganske dårlig på Ice Rise D. Vi var ikke i stand til å se bølgningene i snøoverflaten i det hele tatt for dager og minimum synlighet var ca. 30 m mens vi jobbet (det er trygt for teamet å jobbe under slike vilkår, men krevende). En vellykket felttur er avhengig av engasjement, hardt arbeid, og fremfor alt lidenskap. 

Jeg vil også takke stasjonmannskapet på SANAE og Troll, all støttepersonell som er involvert i NARE, inkludert det siste overvintringsteamet, ansatte i Norsk Polarinstitutt oppe i nord, og våre familier.

Tusen takk, vi er tilbake med siste feltsesongen for NARE / Ice Ice Rises neste år.

Kenny 

(ENG) We arrived at the South African station SANAE just before the lunch time on January 25^th last Friday. SANAE is 200 km northwest of Troll Station. Since travel from Ice Rise D to SANAE takes only one day while travel to Troll takes more than a week and goes through crevasse areas (i.e. weather sensitive journey), we asked South African National Antarctic Programs (SANAP) to store our vehicles and most gears at their station until the next year. We will make the return journey from SANAE next season and re-survey of GPS markers and conduct more scientific measurements. In this way, we save time, fuel, and operation time of the vehicles. This is truly the benefit of the international collaboration in Antarctica. The background of the picture is Sanae station on the top of a rock mountain slightly covered with snow and ice.

This is the last post reporting our field campaign in this season. Joel and I arrived at Cape Town last night and enjoyed watching stars first time in this year. Peter, Harvey, and Kjetil will stay at Troll and work for the station for a couple more weeks. All are doing well.

There are always new challenges for an Antarctic field campaign, and this year we started the field campaign more than a week later than the schedule. Due to the limited time, we deferred some scientific measurements to the next field season but completed all of the key measurements very nicely. This is thanks to the hard work of all team crews while the visibility and definition were quite poor on the ice rise D; we were unable to see the snow surface undulations at all for days and the minimum visibility was about 30 m while we worked (working in this condition is safe enough for the experienced team, though it is demanding). Successful field campaign requires commitment, hard work, and above all passion. Our team has all of them to take the any weather chance.

I also thank the station crews at Sanae and Troll, all supporting personnel involved in NARE, including the last wintering team, NP employees up in the north, and our family members.

Thank you, we will have the last field season for NARE/ICE Ice Rises next year.

Kenny

Kjøring, kjøring og kjøring / Driving, driving and driving

«Ice rise D» er ca. 30 km x 30 km, men vi har reist mer enn 1500 km på denne lille øya. Vi gjennomførte kinematiske GPS-målinger for å finne overflatetopografien til isbremmen, installere ca. 100 markører og presist måle deres posisjoner (disse måles igjen neste år, slik at vi kan beregne farten på isen ), og gjennomføre radarundersøkelser. Bildet er et kart over isbremmen; rødt viser vår rute, grønt er områder som krever ekstra oppmerksomhet mht. sprekker. Toppen og leiren vår er også vist.


(ENG) ”Ice rise D” is about 30 km by 30 km, but we have traveled more than 1500 km on this small island. We conducted kinematic GPS measurements to find out the surface topography of the ice rise (map development), install about 100 of markers and precisely measure their positions (and we will measure their positions next year again so that we can calculate the velocity of the ice), and conduct radar surveys. The image is a map of the ice rise; red is our track, green shows the area where we should pay extra attention to crevasses. The summit and our base camp are also shown.

Snøscooter / Snow mobiles

Når vi kommer til base camp på en isbrem bruker vi flere dager på å samle inn data. For å kunne gjøre dette arbeidet og til bære nødvendig utstyr kjører vi snøscooter med en slede pakket med forsknings- og overlevelsesutstyr. Som en forholdsregel har vi alltid med nødproviant, førstehjelpsutstyr, sovepose, satelittelefon og sikkerhetsutstyr for breer.

Siden det ikke finnes veier eller stier her bruker vi GPS for å navigere rundt i isbremmen. Det betyr at vi kan finne vei tilbake til leiren på slutten av dagen, og også i dårlig vær og ved dårlig sikt hvis nødvendig. Snøscootere kan kjøre fort, men snødekket her er svært hardt og humpete, så vi kjører vanligvis ikke mer enn 30 km i timen.

(Eng) After we arrive at base camp on an ice rise we carry out several days of science work collecting data. In order to do this work and carry the necessary equipment we drive snow mobiles and pull a sledge containing our science equipment and survival gear. As a safety precaution we always carry emergency food, first aid kit, sleeping bag, satellite phone and glacier safety equipment with us when driving snow mobiles.

Obviously there are no roads or trails here so we use a GPS (like a SatNav ) to find our way around the ice rise. This also means we can find our way back to camp at the end of the day and also in bad weather and poor visibility if necessary. Snow mobiles can travel very fast but the snow surface is very hard and bumpy here so we usually can’t drive more than 30 kph.

Snøscooteren sett fra førerplass / Snow mobile seen from the driver's seat.

Kjetil kjører på jobb / Kjetil driving to work. Bilder / photos: Harvey Goodwin

Isbremmer – økning eller minking / Ice rises – Thinning or thickening

Ofte må vi gjøre flere forskjellige målinger for å løse ett problem. Vi ønsker å vite isbremmenes massebalanse. Vi har beskrevet hvordan vi måler snøakkumulering og isens hastighet, men vi trenger å vite istykkelsen og hvordan tykkelsen endrer seg over tid. For slike målingene bruker vi forskjellige typer radarer. Et av radarsystemene vi bruker kan spore veldig små endringer i istykkelsen gjennom ett år. Vi må gjenta målinger med denne radaren neste år.

Enkeltmålinger av snødybde, snøtetthet, isens hastighet, og istykkelsen forteller oss ikke så mye som alle disse målingene gjør samlet. Ved å samle disse utfyllende datasettene kan vi beregne massebalansen for isbremmene, noe som bringe oss et skritt nærmere vårt endelige mål.


(ENG) Often, we need to collect several different measurements to solve one problem. We want to know the mass balance of the ice rises. We have described how we measure snow accumulation and ice velocity, but we need to know the depth of the ice and how the ice thickness is changing over time. For these measurements we use different types of radar. One of the radar systems that we use can detect very small changes in the thickness of the ice over a year. We will need to conduct repeat measurements with this radar next year.

Individually, the measurements of snow depth, snow density, ice velocity, and ice thickness changes do not tell us as much as all of these measurements together. By collecting these complimentary data sets we can calculate the mass balance for the ice rises, bringing us one step closer to our final goal.

Joel collecting radar data on ice rise C.
Bilde / photo: Peter Leopold

Innføring i førstehjelp / Medical briefing

Ved starten på feltturen ga Kjetil oss en veldig entusiastisk innføring i det medisinske utstyret og medisinene vi har med oss. Vi kan behandle mange forskjellige skader og sykdommer. Men det viktigste er faktisk å vise varsomhet og å forebygge ulykker. Vi er flere hundre kilometer unna nærmeste sykehus og lege. Så selv små ting kan ha store konsekvenser for enkeltindivider og også for hele prosjektet.


(ENG) In the beginning of the field trip our paramedic Kjetil gave us a very enthusiastic introduction into all the medical instruments/ equipment  and medication we have with us. We can react to and treat many different injuries and sickness issues. But the most important is  actually precaution or prevention of any kind of accidents. We are several hundred kilometer away from the next hospital facility and doctor. So even small things can have big consequences for yourself and for the hole project.

Bilde / photo. Peter Leopold