"Quantarctica" på isen / "Quantarctica" on ice

Bilde/photo: Kenny Matusoka

"Quantarctica" er en antarktisk datapakke som kan brukes sammen med en gratis GIS-programvare kalt Q-GIS. Datapakken inneholder en rekke geografiske, glasiologiske og geofysiske data, samt mange satelittbilder. Datatilfanget er økende. 

Det er også mulig å plotte GPS-posisjoner sammen med disse dataene/satelittbildene, noe som er veldig nyttig under feltarbeid. 

Quantarctica kan fritt lastes ned på www.quantarctica.org.

– Kenny Matsuoka

(EN) ”Quantarctica” is an antarctic data package that works with the free GIS software Q-GIS. It includes a range of geographical, glaciological, and geophysical data as well as many satellite images. The data coverage is increasing. 

It is also possible to plot GPS-provided positions together with these data/images, which is very useful during field campaigns. 

"Quantarctica" is freely available at www.quantarctica.org.

– Kenny Matsuoka

Rekognosering av ruten / Route reconnaissance

Bilde/photo: Peter Leopold

Mellom Ice Rise D og Ice Rise C e ligger en munning til den rasktflytende isstrømmen Jutulstraumen, med tilhørende bresprekkområder på begge sider. Disse bresprekkene dannes av ”avskjær” fra skjæringspunktet mellom den rasktflytende isstrømmens munning og isbremmen, som beveger seg sakte.

Vi bruker de ferskeste satellittbildene som finnes, tatt for ca. en måned siden, for å unngå slike sprekker, men dette er ikke trygt nok. Derfor bruker vi i tillegg også radar for å oppdage sprekker som skjuler seg under snøen. Vår sikkerhetsekspert Harvey Goodwin leder arbeidet med rekognosering av ruten, sammen med Joel Brown, som jobber som radaroperatør.
– Kenny Matsuoka


(EN) Between Ice Rise D and Ice Rise C there is an outlet of the fast-flowing glacier "Jutulstraumen" and associated crevasse areas on both sides. These crevasses are made by shear from between the fast-flowing glacier outlet and the slowly moving ice shelf.

We use the latest satellite images, taken about a month ago, to avoid such crevasses, but this is not safe enough. Therefore, we additionally use radar to detect crevasses hidden under the snow. Our safety expert Harvey Goodwin is leading route reconnaissance efforts together with Joel Brown, who works as a radar operator.
– Kenny Matsuoka

Laglue, en flott overraskelsesgave / Team hat, a fantastic surprise gift

Bilde/photo: Peter Leopold

Ørjan ga oss en fantastisk gave. Ørjan, hans kone Solfrid, og venninnen Torunn strikket et "laglue" til alle på gruppa. Ulllua holder oss varme – både hodene og hjertene. Tusen takk!

– Kenny Matsuoka

(EN) Ørjan gave us a fantastic gift. Ørjan, his wife Solfrid, and her friend Torunn knitted a “team hat" for each of the team members.” This wool hat keeps both our heads and our hearts warm. Thank you!

– Kenny Matsuoka

Telefonsamtaler fra Antarktis / Phone calls from Antarctica

Vikram Goel ringer fra Antarktis / Vikram Goel making a phone call from Antarctica.
Bilde/photo: Kenny Matsuoka.

Vi bruker daglig satelittbaserte systemer for telfon og e-post. For bare 10–15 år siden ville det nærmest ha vært en drøm. Vikram Goel ringte familien sin og fikk mange spørsmål. Et av de var: Hvorfor går det så sakte fremover? Svaret hans: Vi kjører gjennomsnittlig 15 km per time fordi snøoverflaten er hard og ujevn (det er ikke så verst etter antarktisk standard).
– Kenny Matsuoka

(EN) We use satellite-based phone and email systems daily, but communication like this were merely a dream just 10–15 years ago. Vikram Goel called his family and got many questions. One of them was: Why are you guys moving so slowly? His answer: We drive typically 15 km per hour because the snow surface is hard and rough (considering the Antarctic standard it´s not too bad).
– Kenny Matsuoka

Havet under isbremmene i Antarktis er i stor grad uutforsket / The ocean under the Antarctic Ice Shelves remains largely unknown

Bilde/photo: Peter Leopold

Havet under isbremmene i Antarktis er i stor grad uutforsket, delvis fordi det er så vanskelig tilgjengelig. Glasiologer bruker vanligvis radioekkosonder (radar) fra fly eller snøskutere, men disse virker ikke over havet fordi radiobølger ikke trenger ned i sjøvannet. Oseanografer bruker fartøy som plattformer for å gjøre undersøkelser med akustiske ekkosonder (sonar) og sette ut sensorer i havet, men denne tilnærmingen kan ikke brukes under isbremmene.

I 2009/10-sesongen til Norwegian Antarctic Research Expeditions (NARE) brukte oseanografene en varmtvannsdrill for å lage tre hull tvers gjennom den 200–500 meter tykke isen, helt ned til havet under. Deretter installerte de sensorer for temperatur- og salinitet (saltholdighet), like under isbremmen og nær havbunnen.

Fire år etter, godt over den forventede levetiden, leverer disse fortøyde stasjonene fremdeles unike datasett, men de krever årlig vedlikehold. Siden teamet passerer veldig nært disse stasjonene, stopper vi og utfører vedlikeholdet.

Dataloggerne ligger begravd under snøen, ca. en halv meter under fjorårets overflate. Det betyr at de nå ligger ca. 1–1,5 meter under overflaten. Gravingen tok lengre tid enn forventet, fordi vi støtte på et tykt lag med smeltevannsis, som er tungt å komme forbi. Vi tok ut instrumentet og byttet ut dataloggerne og batteriene. Så ble det pakket inn og lagt tilbake i snøen, ca. en halvmeter ned. Vi setter ned lange bambusstikker rundt stedet som markører for neste års team. De uthentede dataloggerne tar vi med oss tilbake, slik at forskere kan analysere alle dataene de har samlet inn gjennom det siste året.

Til nå har vi vært ved to slike stasjoner, på vår ferd fra Ice Rise D til Ice Rise C, dermed har vi én igjen.
– Vikram og Kenny

(EN) The ocean under the Antarctic Ice Shelves remains largely unknown, partly because it is so hard to access. Glaciologists usually use radio-echo sounders (radars) from airplanes or snowmobiles, but that doesn’t work for the ocean (radio waves cannot penetrate into the ocean water). Oceanographers use vessels as a platform to conduct acoustic-echo sounder (sonar) surveys and deploy sensors into the ocean, but this approach does not work under ice shelves.

During the 2009–2010 field season, NARE oceanographers used a hot water drill to make three holes all the way to ocean through the 200–500 meter thick ice shelf, and installed temperature and salinity sensors just below the ice shelf and close to the ocean floor.

After 4 years, these mooring stations still keep providing unique datasets beyond their expected life time, but they requires annual service. As our team travel very close to these sites, we visited them to provide the service.

The data loggers are buried about 0.5 meter below the snow surface last year, so now they are buried about 1–1.5 meters deep. Digging took longer than we expected as we encountered a thick layer of meltwater ice, which is hard to break. We took the instrument out and replaced the data logger and batteries. Afterwards it was packed and placed back in the snow about 0.5 meter deep. Long bamboo sticks are left around the site as markers for next year's team. The retrieved data loggers with all the data collected during the past year will be brought back for scientific analysis.

Till now we have updated two of the sites on our way from the Ice Rise D to Ice Rise C, with one more to go.
– Vikram and Kenny