Dusjing i Antarktis / Antarctic shower

Etter å ha vært ute i felt en god stund er det kjærkomment med en dusj – særlig på en varm dag som dette. En manuell pumpe gir trykk til varmtvannet som kommer fra smeltet snø. Et liggeunderlag under føttene gjør det mer komfortabelt. Til venstre ser du et annet viktig enhet vi har bak på kjøkkenmodulen – det lille avtredet bygget i tre gir litt privatliv og skjerming i dårlig vær.


(ENG) After being in the field for a while now, on a warm day like this, a shower is more than welcome. A manually driven pump gives the pressure for the hot water coming from the melted snow. To make it a bit more comfortable the foam mattress insulates the feet. To the left you can see another important facility we carry with us in the back of the kitchen module. Our wooden box gives a little privacy and good shelter to do business in bad weather.

Bilde / photo: Peter Leopold

Sikkerhet og ruteplanlegging / Safety and route planning

All vår transport til og arbeid på målestasjoner foregår på breis. Dette betyr at vi kan møte bresprekker eller sprekker i isen som kan være potensielt farlig for oss. Sprekker er ofte dekket av en tynn snøbro og vanskelig å se fra overflaten. Det er viktig med god ruteplanlegging og sikkerhetsregler for en gjennomføre en trygg ekspedisjon.

Før vi forlot Tromsø skaffet vi satellittbilder for de områdene vi skal jobbe i, og sammen med vår lokale kjennskap identifiserer vi områder der vi kan forvente bresprekker. Vi planlegger våre ruter for å prøve å komme klar av disse områdene så mye som mulig. Når vi reiser gjennom områder der vi kan møte bresprekker bruker vi en spesiell radar koblet til en mast foran det fremste kjøretøyet. Ved å studere radarbildet mens vi kjører kan vi identifisere sprekker foran kjøretøyet vårt. Vi inspiserer disse bresprekkene ved hjelp av tau og klatreteknikker for å se om det er trygt å kjøre over snøbroen.


(ENG) All our transport to science sites and and work at science sites takes place on glacier ice. This also means that we can encounter crevasses or cracks in the ice which can be potentially dangerous for us. Crevasses are often covered by a thin snow bridge and difficult to see from the surface. Therefore good route planning and safety precautions are very important for a safe expedition.

Before leaving Tromsø we acquire satellite images for the areas we will work in, and together with our local knowledge identify areas where we expect crevasses. Then we plan our routes to avoid these areas as much as possible. Whilst travelling through areas where we might encounter crevasses we use a special radar attached to a mast in front of our lead vehicle. By studying the radar image as we drive we can identify individual crevasses in front of our vehicle. We then inspect the crevasse using ropes and climbing techniques to see if it is safe to drive over the snow bridge.

Ruteplanlegging basert på satellittbilder. / Route planning based on satellite images.

Inspecting a crevasse after it was detected by the radar. The radar is in the black bucket next to the climber.
Bilder/photos: Harvey Goodwin

Isbremmer – isens hastighet / Ice rises – ice flow velocity

Isen under feltleiren beveger seg sakte, VELDIG sakte. Det et som å se på timeviseren på en klokke eller på sola som beveger seg gjennom skyene – du vet de beveger seg, men du kan ikke se det. Den enkleste måten å legge merke til bevegelsen er å se på den nåværende posisjonen, vente en stund, og se igjen; selvfølgelig har viseren på klokka eller sola på himmelen endret posisjon. Jo lenger du venter jo mer har posisjonen endret seg. Isen på isbremmen beveger seg så sakte at det å vente et par timer ikke er lenge nok til å merke bevegelsen. I stedet «ser» vi på forskjellen i isens plassering gjennom et helt år!

Til å måle isens posisjon bruker vi et svært nøyaktig globalt posisjoneringssystem (GPS), antenner og mottakere. Disse GPS-enhetene mottar signaler fra satellitter i bane for å bestemme plasseringen av antennen. I fjor satte vi 75–80 lange metallstolper i snøen ved hver isbrem, med om lag to meter av metallstangen over snøoverflaten. Vi målte høyden på stolpen over snøoverflaten, deretter sette vi GPS-antennen på toppen og målte stolpens posisjon. I år har vi gjennomført de samme målingene på alle stolpene. Forskjellen i høyden på stolpene forteller oss snødybden på det stedet. Forskjellen i posisjonen delt på antall dager mellom målingene gir oss isens hastighet. På noen steder beveget isen seg mer enn 10 meter!

(ENG) The ice below our camp is moving slowly, VERY slowly. Trying to watch the ice move is like trying to watch the hour hand on a clock move or watching the sun move across the sky – you know they are moving but you cannot see them move. The easiest way to notice the movement is to look at the current position, wait a while, and look again; of course, the position of the hour hand on the clock or the sun in the sky has changed. The longer you wait the more the position has changed. The ice on the ice rises moves so slowly that waiting a couple of hours is not long enough to notice movement. Instead, we ‘look’ at the difference in the position of the ice over an entire year!

To measure the position of the ice each year, we use very accurate global positioning system (GPS), antennae and receivers. These GPS units receive signals from satellites in orbit to determine the position of the antenna. Last year, we put 75–80 long metal poles in the snow at each ice rise, leaving about 2 meters of the metal pole sticking out of the snow surface. We measured the height of the top of the pole above the snow surface, then put the GPS antenna on top of the pole and measured the position of the pole. This year we revisited each pole and conducted the same measurements. The difference in the height of the pole tells us the depth of the snow at that location. The difference in the position divided by the number of days between measurements gives us the velocity of the ice. In some locations, the ice moved by more than 10 meters!

En GPS-antenne samler data. A GPS antenna acquiring data.

Photo: Harvey Goodwin

Soving i telt / Sleep in a tent

Vi bor komfortabelt i leiren, etter Antarktisk standard; vi har en modul for kjøkken, oppholdsrom og kontor, mens vi sover i hvert vårt telt. Det er stort nok for en person, og ganske så koselig. Jeg sover godt når det ikke er mørkt (jeg bor i Tromsø hvor solen er oppe døgnet rundt i to måneder om sommeren). Tro det eller ei, det er ganske varmt i teltet om morgenen (etter kl. 03) når været er fint. Da kan jeg våkne og åpne teltåpningen helt.

(ENG) We enjoy luxurious life (with the Antarctic standard) at our camp; we have a module all for kitchen, living room and office, and sleep in individual tents. It is big enough for a single person, so quite cozy. I can sleep well when it is not dark (I am a resident of Tromsø where we have round-the-clock sunshine over two months in the summer). Believe or not, the interior of the tent is quite hot early morning (after 3am) when the weather is nice, which let me wake up and fully open the entrance.

Bilde / photo: Kenny Matsuoka

Utforsking av nye ruter vestover / Exploring new routes to the West

Vårt siste forskningsmål er en isbrem vi kaller «Ice rise D». Den ligger lenger vest enn vi har vært de tre siste sesongene, noe som betyr at vi må passere gjennom et område med bresprekker. Det er vanskelig å navigere gjennom dette området, og det krever god sikt og kontraster slik at vi ser hvor vi kjører. Vi måtte vente nesten en uke på riktige værforhold. Før ekspedisjonen hadde vi planlagt den beste ruten, samt tre alternative ruter, ved hjelp av satelittbilder. Vi forlot sledene et sikkert sted, så beregnet vi ruten ved hjelp av radar foran TL6-en. Når en sikker rute var klar kjørte vi tilbake og hentet sledene. Ventingen betalte seg og endelig kom vi fram til «Ice rise D»

(ENG) Our final science destination is an ice rise we call ”Ice rise D”. This lies much further west than we have travelled during the last 3 seasons and means that we have to pass through a crevassed area. This is a difficult area to navigate through and requires good visibility and contrast so that we can see where we are driving. We spent almost a week waiting for good enough weather to drive this route. Before the expedition started we used satellite images to plan the best routes and set up 3 alternatives in case the first route proved impassable. First we left the sledges in a safe area and recon the route using radar in front of the TL6. When we have established a safe route we drive back and collect the sledges. The waiting paid off and we finally arrived excited to be at Ice rise D.

Drivers view while exploring a new route. Photo: Harvey Goodwin

Joel shouts ”STOP!” when he sees a crevasse on the radar. Photo: Harvey Goodwin

 

Navigating the crevassed area using satellite images and GPS. The image is approximately 30 km wide. Photo: Harvey Goodwin

Hverdagsliv / Everyday life

Selv om man er ute i felt så er det dagligdagse ting som må gjøres, og en av tingene er vasking! Både oppvask etter middag, og ikke minst klesvask.

Paradoksalt nok så har vi vann nok i store mengder til slike gjøremål, selv om det er bare is rundt oss så langt øyet kan se. Vi bruker rett og slett overskuddsvarme fra beltevognene og heaterne i kjøkkenmodulen. Det går varmt vann fra kjølevannet på motorene i rør gjennom store kar som er festet til beltevognen, disse fyller vi med snø og is, så har vi rent godt vann!

Vi må kjøle ned vannet før vi kan drikke det, fordi det holder samme temperatur som motorene, ca 85 grader.

(ENG) Even out in the field, mundane things need be done, such as washing! Like the dishes after dinner and even laundry.

As a paradox, we have enough water for such activities, even if it's only ice around us as far as the eye can see. We simply use the waste heat from the vehicles and heatwes in the kitchen module. Hot water from the cooling water of the engines goes through pipes and large tanks that are attached to the vehicles, we fill them with snow and ice, and that gives us good clean water!

We need to cool the water before you drink it, because it keeps the temperature of the engine, about 85 degrees.

Fyller en bøtte med vann, vaskemiddel og klær, rører litt rundt og skyller noen ganger.
Foto: Kjetil Bakkland

Henger det på passende tørkesnor, (strømkabel fra generator) Det fryser, og vips så er tørt neste dag! 

Foto: Kjetil Bakkland

Oppvasken blir tatt hånd om av Kjetil!
Foto: Kjetil Bakkland