Takk for oss / Thank you

Bilde / Photo: Peter Leopold

Takk for at du har fulgt oss denne sesongen. Dette var tredje og siste feltsesong for Ice Rises, og den har vært effektiv, produktiv og fornøyelig.

Jeg vil gjerne takke alle lagmedlemmene, samt alle som har bidratt på Troll-stasjonen og hjemme i Norge. Prosjektet er ikke ferdig. Snart begynner vi arbeider med å analysere disse fantastiske datasettene og vi vil presenterere resultatene snart. Følg med!

Prosjektet er finansiert av Norwegian Antarctic Research Expeditions (NARE) og Senter for is, klima og økosystemer ved Norsk Polarinstitutt.

Kenny Matsuoka

Prosjektleder

(EN) Thank you for following our field campaign this season. This was the third and final field season for the project Ice Rises. As you saw, the field season was quite efficient, productive, and enjoyable.

I would thank all team members as well as all involved in the project support at Troll Station and back in Norway. This is not the end of the project. We will soon start analyzing these fantastic datasets and promptly present them. Stay tuned!

The project is funded by the Norwegian Antarctic Research Expeditions (NARE) and Center for Ice, Climate and Ecosystems at the Norwegian Polar Institute.

Kenny Matsuoka
Project leader

Helt ærlig, vi jakter en sovende kjempe i Antarktis / Seriously, we are hunting a sleeping lion in Antarctica

A sleeping lion on one of our snow vehicles. Bilde/photo: Peter Leopold.

Massebalansen til den antarktiske iskappen er direkte knyttet til det globale havnivået: Når det blir mindre is i Antarktis, blir det mer vann i havene. Derfor er vurdering av nåværende og nylig massebalanse, samt prognoser for fremtidig massebalanse sentrale spørsmål innen antarktisk
glasiologi. Kystområdene rundt den antarktiske iskappen består av relativt små arealer og ismasser,
men disse områdene endrer seg hurtigst i Antarktis.

Prosjektet vårt har undersøkt iskoller, innlandsis omgitt av flytende isbremmer, nær den norske
forskningsstasjonen Troll. Isbremmer kan ikke flyte over større forhøyninger i havbunnen. Derfor har iskoller sine egen lokale isstrømmer, som går fra toppen av iskollen og ned til den tilstøtende isbremmen. Slike lokale isstrømmer er svært sensitiv overfor det lokale miljøet, og vi bruker et bredt utvalg av verktøyer for å dekode evolusjonen til iskollene. Vi tolker også evolusjonen i sammenheng med endringer i massebalanse i Dronning Maud Lands kystområder, sektorer av den antarktiske iskappen som grenser mot Stillehavet og Det indiske hav.

Dette området av Antarktis har endret seg lite over det siste tiåret. Det er likevel mange utløpsbreer
og isbremmer her. Slike er vanlige i områder som er i hurtig endring, og spiller en nøkkelrolle i disse
hurtige endringene. Med andre ord vil vi kunne se slike hurtige endringer også i Dronning Maud Land
i fremtiden.

Personlig liker jeg å si at vårt prosjekt tester hypotesen ”det finnes en sovende kjempe”. Denne
kjempen sover foreløpig, siden ingen kjempestore endringer skjer, men det er mulig at han var våken
i fortiden, og at han vil våkne i fremtiden. Vi sier ikke riktig ennå at Dronning Maud Land har en
sovende kjempe, men det er altså denne hypotesen vi samler data for å teste.

– Kenny Matsuoka

(EN) The mass balance of the Antarctic Ice Sheet has a direct impact on the global sea level: as ice in
Antarctica decreases, the ocean gets more water. So, assessment of current and recent mass
balance, and prediction of future mass balance are central questions in Antarctic glaciology. The
coastal areas of the Antarctic Ice Sheet are relatively small and have relatively small ice masses, but
they are the most rapidly changing parts of Antarctica.

Our project has examined ice rises, grounded ice caps surrounded by floating ice shelves, near the
Norwegian Troll Station. Ice shelves cannot flow over an elevated ocean bed. Consequently, ice rises
have their own local ice flow from their summit to the adjacent ice shelf. This kind of ice-rise flow is
highly sensitive to the local environment and we use a range of tools to decode the evolution of the
ice rises. We also interpret the evolution in terms of mass balance changes in coastal Dronning Maud
Land, Pacific and Indian Sea sectors of the Antarctic Ice Sheet.

This area of Antarctica has changed little in the past decade. However, there are many outlet glaciers
and ice shelves here, which are commonly present in rapidly changing areas and play key roles in
such rapid changes. In other words, Dronning Maud Land is also capable of being a scene for such
rapid changes in the future.

Personally, I like to say that our project is testing the hypothesis “there is a sleeping lion”. This lion is
currently sleeping as no major changes are going on, but it is possible that (s)he ran wild in the past
and will wake up at some point in the future. We are not yet saying that Dronning Maud Land has a
sleeping lion, but it’s this hypothesis we’re gathering field data to test.

– Kenny Matsuoka

Vi trenger frysebokser i Antarktis / We need freezers in Antarctica

Bilde/photo: Kenny Matsuoka

Vi har tre frysebokser med oss. To brukes til iskjerneprøver og den siste til mat. Mange forstår ikke behovet for frysere i Antarktis, men det er faktisk reelt. På grunn av sterkt solskinn vil mat i pappesker smelte fort på dagtid i kystområdene. Dette er imidlertid ikke tilfellet på innlandet. 

– Kenny Matsuoka

(EN) We have three chest freezers with us. Two are for ice-core samples and the other is for frozen food. Many people may not easily understand the need of freezers in Antarctica, but it is a necessity. Due to strong sunshine, frozen food in cardboard boxes can melt easily during the daytime in the coastal area of Antarctica. However, this is not the case in the inland.
– Kenny Matsuoka

Scooterkjøring / Snowmobile driving

Left: Snowmobile on the north face of Ice Rise D. The weather was relatively good. Top: GPS navigation.

Bottom: Peter Leopold giving a big smile. Pictures: Vikram Goel

Vi bruker snøscootere for å gjennomføre vitenskapelige målinger fra baseleirene. Været er ikke skrekkelig dårlig denne sesongen. Men det har vært ganske tåkete, særlig nær toppen av iskollene.

Noen ganger er sikten kun 100–200 meter og det er vanskelig å se snøens overflatestruktur. I slike tilfeller må vi stole kun på GPS-navigasjonen.
– Kenny Matsuoka

(EN) We use snowmobiles to conduct scientific measurements from the base camps. The weather is not terribly bad this season. But it has been quite foggy, especially near the summit of the ice rises. 

Sometimes, the visibility is only 100–200 m and it is hard to see the surface roughness. In these cases, we need to completely rely on GPS navigation.
– Kenny Matsuoka

GPS navigering / GPS navigation

Bilde/photo: Harvey Goodwin

Traversen fra SANAE til Troll er på ca. 1000 km. Det fins ingen veier eller merkede spor, heller ingen tydelige landemerker. Vi kjører alltid på snø, og når skydekket er lavt kan sikten raskt bli redusert til null meter.

Så hvordan klarer vi å finne veien? Vi planlegger ruten nøyaktig etter satelittbilder og bruker så GPS til å plotte og følge ruten på bakken.

– Harvey Goodwin

(EN) Our traverse from SANAE to Troll is approximately 1000 km. There are no roads or marked trails, and no obvious landmarks. We are always driving on snow, and when we have low cloud, visibility can quickly be reduced to zero meters. 

So how do we find our way? We plan our route carefully based on satellite imagery and then use GPS to plot and drive our route on the ground.

– Harvey Goodwin

Prøvetaking av snøkjerners tetthet / Density snow core sampling

Bilde/photo: Vikram Goel

Vi plasserte staker i snøen forrige sesong og lot de stå der et år. Ved hjelp av høydeforskjellen på disse stakene kan vi måle snøakkumulasjonen, men bare hvis vi kjenner snøtettheten.

Prosjektet vårt har funnet at snøtettheten kan være svært variabel på iskoller. I år borer vi en kort snøkjerne (3 m) og måler tettheten på ulike dybder.

– Kenny Matsuoka

(EN) We placed stakes in the snow last season and left them there for one year. The height difference of these stakes can tell us how much snow has accumulated, but only if we know the density of the snow. 

Our project found that the snow density can be highly variable on ice rises. This year we are drilling a short snow core (3 m) and measuring the density at different depths.

– Kenny Matsuoka

Iskjerneboring / Ice core drilling

Peter borer ut en iskjerne / Peter drilling an ice core. Bilde/photo: Harvey Goodwin

Ved hver iskolle borer vi ut en kort iskjerne på ca. 20 meter, for å få en klimaregistrering for de siste par tiårene. Snøakkumulasjonen hvert år blir begravet og blir kompakt firn, og til slutt is etter ca. 100 år. Hver boring får ut ca 0,5 meter iskjerne til overflaten, derfor blir det en full dags arbeid å bore ut ca. 20 meter.

Iskjernene blir målt, veid, pakket, merket og lagret i en fryser, slik at vi kan ta de med tilbake til Tromsø for nærmere analyse. Iskjernenene inneholder også verdifull informasjon som er til hjelp når vi analyserer data fra radarene.
– Harvey Goodwin

(EN) At each ice rise we drill a short ice core (20m deep),  to obtain a climate record over the past couple of decades. Each years snow accumulation is buried and compacted into firn and eventually to ice after approximately 100 years. Each drilling recovers about 0.5m of core to the surface, so drilling 20m is a full day´s work. 

The ice cores are measured, weighed, bagged, labeled and stored in a freezer so that we can transport them back to Tromsø for further analysis. The ice cores also contains valuable information that is helpful when analyzing the radar data.
– Harvey Goodwin

"Quantarctica" på isen / "Quantarctica" on ice

Bilde/photo: Kenny Matusoka

"Quantarctica" er en antarktisk datapakke som kan brukes sammen med en gratis GIS-programvare kalt Q-GIS. Datapakken inneholder en rekke geografiske, glasiologiske og geofysiske data, samt mange satelittbilder. Datatilfanget er økende. 

Det er også mulig å plotte GPS-posisjoner sammen med disse dataene/satelittbildene, noe som er veldig nyttig under feltarbeid. 

Quantarctica kan fritt lastes ned på www.quantarctica.org.

– Kenny Matsuoka

(EN) ”Quantarctica” is an antarctic data package that works with the free GIS software Q-GIS. It includes a range of geographical, glaciological, and geophysical data as well as many satellite images. The data coverage is increasing. 

It is also possible to plot GPS-provided positions together with these data/images, which is very useful during field campaigns. 

"Quantarctica" is freely available at www.quantarctica.org.

– Kenny Matsuoka

Rekognosering av ruten / Route reconnaissance

Bilde/photo: Peter Leopold

Mellom Ice Rise D og Ice Rise C e ligger en munning til den rasktflytende isstrømmen Jutulstraumen, med tilhørende bresprekkområder på begge sider. Disse bresprekkene dannes av ”avskjær” fra skjæringspunktet mellom den rasktflytende isstrømmens munning og isbremmen, som beveger seg sakte.

Vi bruker de ferskeste satellittbildene som finnes, tatt for ca. en måned siden, for å unngå slike sprekker, men dette er ikke trygt nok. Derfor bruker vi i tillegg også radar for å oppdage sprekker som skjuler seg under snøen. Vår sikkerhetsekspert Harvey Goodwin leder arbeidet med rekognosering av ruten, sammen med Joel Brown, som jobber som radaroperatør.
– Kenny Matsuoka


(EN) Between Ice Rise D and Ice Rise C there is an outlet of the fast-flowing glacier "Jutulstraumen" and associated crevasse areas on both sides. These crevasses are made by shear from between the fast-flowing glacier outlet and the slowly moving ice shelf.

We use the latest satellite images, taken about a month ago, to avoid such crevasses, but this is not safe enough. Therefore, we additionally use radar to detect crevasses hidden under the snow. Our safety expert Harvey Goodwin is leading route reconnaissance efforts together with Joel Brown, who works as a radar operator.
– Kenny Matsuoka

Laglue, en flott overraskelsesgave / Team hat, a fantastic surprise gift

Bilde/photo: Peter Leopold

Ørjan ga oss en fantastisk gave. Ørjan, hans kone Solfrid, og venninnen Torunn strikket et "laglue" til alle på gruppa. Ulllua holder oss varme – både hodene og hjertene. Tusen takk!

– Kenny Matsuoka

(EN) Ørjan gave us a fantastic gift. Ørjan, his wife Solfrid, and her friend Torunn knitted a “team hat" for each of the team members.” This wool hat keeps both our heads and our hearts warm. Thank you!

– Kenny Matsuoka

Telefonsamtaler fra Antarktis / Phone calls from Antarctica

Vikram Goel ringer fra Antarktis / Vikram Goel making a phone call from Antarctica.
Bilde/photo: Kenny Matsuoka.

Vi bruker daglig satelittbaserte systemer for telfon og e-post. For bare 10–15 år siden ville det nærmest ha vært en drøm. Vikram Goel ringte familien sin og fikk mange spørsmål. Et av de var: Hvorfor går det så sakte fremover? Svaret hans: Vi kjører gjennomsnittlig 15 km per time fordi snøoverflaten er hard og ujevn (det er ikke så verst etter antarktisk standard).
– Kenny Matsuoka

(EN) We use satellite-based phone and email systems daily, but communication like this were merely a dream just 10–15 years ago. Vikram Goel called his family and got many questions. One of them was: Why are you guys moving so slowly? His answer: We drive typically 15 km per hour because the snow surface is hard and rough (considering the Antarctic standard it´s not too bad).
– Kenny Matsuoka

Havet under isbremmene i Antarktis er i stor grad uutforsket / The ocean under the Antarctic Ice Shelves remains largely unknown

Bilde/photo: Peter Leopold

Havet under isbremmene i Antarktis er i stor grad uutforsket, delvis fordi det er så vanskelig tilgjengelig. Glasiologer bruker vanligvis radioekkosonder (radar) fra fly eller snøskutere, men disse virker ikke over havet fordi radiobølger ikke trenger ned i sjøvannet. Oseanografer bruker fartøy som plattformer for å gjøre undersøkelser med akustiske ekkosonder (sonar) og sette ut sensorer i havet, men denne tilnærmingen kan ikke brukes under isbremmene.

I 2009/10-sesongen til Norwegian Antarctic Research Expeditions (NARE) brukte oseanografene en varmtvannsdrill for å lage tre hull tvers gjennom den 200–500 meter tykke isen, helt ned til havet under. Deretter installerte de sensorer for temperatur- og salinitet (saltholdighet), like under isbremmen og nær havbunnen.

Fire år etter, godt over den forventede levetiden, leverer disse fortøyde stasjonene fremdeles unike datasett, men de krever årlig vedlikehold. Siden teamet passerer veldig nært disse stasjonene, stopper vi og utfører vedlikeholdet.

Dataloggerne ligger begravd under snøen, ca. en halv meter under fjorårets overflate. Det betyr at de nå ligger ca. 1–1,5 meter under overflaten. Gravingen tok lengre tid enn forventet, fordi vi støtte på et tykt lag med smeltevannsis, som er tungt å komme forbi. Vi tok ut instrumentet og byttet ut dataloggerne og batteriene. Så ble det pakket inn og lagt tilbake i snøen, ca. en halvmeter ned. Vi setter ned lange bambusstikker rundt stedet som markører for neste års team. De uthentede dataloggerne tar vi med oss tilbake, slik at forskere kan analysere alle dataene de har samlet inn gjennom det siste året.

Til nå har vi vært ved to slike stasjoner, på vår ferd fra Ice Rise D til Ice Rise C, dermed har vi én igjen.
– Vikram og Kenny

(EN) The ocean under the Antarctic Ice Shelves remains largely unknown, partly because it is so hard to access. Glaciologists usually use radio-echo sounders (radars) from airplanes or snowmobiles, but that doesn’t work for the ocean (radio waves cannot penetrate into the ocean water). Oceanographers use vessels as a platform to conduct acoustic-echo sounder (sonar) surveys and deploy sensors into the ocean, but this approach does not work under ice shelves.

During the 2009–2010 field season, NARE oceanographers used a hot water drill to make three holes all the way to ocean through the 200–500 meter thick ice shelf, and installed temperature and salinity sensors just below the ice shelf and close to the ocean floor.

After 4 years, these mooring stations still keep providing unique datasets beyond their expected life time, but they requires annual service. As our team travel very close to these sites, we visited them to provide the service.

The data loggers are buried about 0.5 meter below the snow surface last year, so now they are buried about 1–1.5 meters deep. Digging took longer than we expected as we encountered a thick layer of meltwater ice, which is hard to break. We took the instrument out and replaced the data logger and batteries. Afterwards it was packed and placed back in the snow about 0.5 meter deep. Long bamboo sticks are left around the site as markers for next year's team. The retrieved data loggers with all the data collected during the past year will be brought back for scientific analysis.

Till now we have updated two of the sites on our way from the Ice Rise D to Ice Rise C, with one more to go.
– Vikram and Kenny

Toalettfasiliteter i Antarktis / Rest room in Antarctica

Toalettfasiliteter festet bak kjøkken-modulen / Rest room attached to the kitchen module.
 Bilde / photo: Kenny Matsuoka

Alt menneskelig avfall i fast form tas med tilbake til Troll. Denne trekassen gir oss ly - også under en en storm. Interessert i å ta en titt på innsiden av kassen? Vel, vi setter pris på litt privatliv.
-Kenny Matsuoka

All human solid waste is brought back to Troll in bio bag. This wooden box will give us comfortable time - even during a storm. Are you interested in the inside of this box? Well, we would appreciate if you respect our privacy.

- Kenny Matsuoka

Vi forlater leiren ved Ice Rise C / Leaving the Ice Rise C base camp

Forskningsledene lastes på taket av kjøkken-modulen / The science sledges are placed on top of the kitchen module. Bilde /photo: Kenny Matsuoka

Takket være effektiv arbeid og bra vær, er vi nå foran skjema. Vi pakker sammen utstyret og setter kurs for vår siste stopp, Ice Rise B. 

– Kenny Matsuoka

(EN) Thanks to efficient work and good weather, we are completing all tasks ahead of schedule. We are packing the camp and will move to our final base camp at Ice Rise B. 

– Kenny Matsuoka

Dataanalyse / Happy data analysis!

Joel og Kenny sjekker dagens datainnsamling / Joel and Kenny checking today´s data quality.
Bilde/ photo: Kenny Matsuoka

Hver kveld sjekker vi kvaliteten på dagens datainnsamling. Håndskrevne notater skrives inn på datamaskin og alle radar- og GPS-data får en første bearbeiding. Dette er viktig ikke bare for  å sjekke datakvaliteten, men også for å optimalisere datainnsamlingen neste dag. 

– Kenny Matsuoka

(EN) Every night we check the quality of the data collected that day. Handwritten notes are typed in to the computer and all radar- and GPS data are preliminary processed. This is crucial not only for checking the data quality, but also for optimizing the data collection next day.

– Kenny Matsuoka

Vokser eller minker iskollene? / Are ice rises growing or shrinking?

Illustrasjon/Illustration: Kenny Matsuoka

Et av hovedmålene i dette prosjektet er å bestemme massebalansen til iskoller over en rekke tidsrom. For det korteste tidsrommet måler vi forandring i istykkelsen gjennom det siste året direkte, ved hjelp av Hubra-radarsystemet som Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) har utviklet. For tiårsperioder bruker vi input–output-metoden, som undersøker snøakkumulasjon og isbevegelse fra iskollene. For tusenårsperioder tolker vi mønstre fra radarreflektorer på store dybder ved hjelp av modeller av isstrømmer.

Input–output-metoden krever mange målinger. Først må vi måle snøakkumulasjonen over de siste tiårene. Radarreflektorer er isokrone, og reflektordybder nær overflaten er proporsjonale med tidligere snøakkumulasjon. Radardataene kan likevel ikke fortelle oss noe om hvor gamle disse reflektorene er. For å datere radarreflektorene, borer vi ut iskjerner på 20–25 m. Ved å analysere disse iskjernenes isotoper, kjemikalier og dielektriske egenskaper, kan vi se sesongbestemte sykluser og/eller bevis for tidligere vulkanutbrudd. Denne informasjonen gjør at vi kan bestemme hvor gammel isen er ved forskjellige dybder. Deretter må vi måle masseavsetningen (output) fra iskollen. Heldigvis er de fleste iskoller frosne til grunnen, så det er ikke noen masseutveksling i bunnen. Dermed kan masseavsetningen estimeres ved hjelp av isstrøm-hastigheten og istykkelsen (med noen fornuftige antagelser). Først da kan endelig differansen mellom input og output fortelle oss hvor raskt iskollen tynnes eller tykner, eller om den ikke endrer seg i det hele tatt.

Vi målte faktisk ishastigheten på over 80 steder på hver iskolle, og istykkelse- og snøakkumulasjonsmønstre måles ved hjelp av radar. Dermed er vi i stand til å bestemme massebalansen for mange issøyler over iskollen. Like før feltsesongen sendte Joel Brown inn et sammendrag til en kommende konferanse, for å rapportere om massebalansen til våre iskoller.

–Kenny Matsuoka


(EN) One of the major goals of this project is to determine the mass balance of ice rises over a range of time scales. For the shortest time scale, we measure ice-thickness changes over the past one year directly, using the Hubra radar system developed by the Norwegian Defence Research Establishment, FFI. For the decadal time scale, we use input-output method, which examines mass input (snow deposition) and mass output (ice flow) from the ice rises. For the millennial time scale, we interpret patterns of radar reflectors at great depths using ice-flow models.

The input-output method requires many measurements. First we need to measure snow accumulation in the past decades. Radar reflectors are isochrones and near-surface reflector depths are proportional to the past snow accumulation. However, radar data cannot tell us the age of these reflectors. To date these radar reflectors, we drill ice cores to 20–25 m. Isotope, chemical, and dielectric analysis of these cores will show seasonal cycles and/or evidence of past volcanic eruptions which allow us to determine the age of ice at various depths. Second, we need to measure mass output from the ice rise. Luckily, most of ice rises are frozen to the bed so there is no mass exchange at its base. So, mass output can be estimated using ice-flow velocity and ice thickness (with some reasonable assumptions). Finally, the difference between the input and output can tell us how rapidly ice rise is thinning or thickening, or it does not change at all.

Actually, we measured ice velocity at more than 80 sites on each ice rise, and ice thickness and snow accumulation patterns are measured spatially using radar. So, we are able to determine mass balance of many ice columns over the ice rises. Just before the field trip, Joel Brown submitted an abstract for an upcoming conference to report mass balance of our ice rises.

–Kenny Matsuoka

Ørjan Karlsen

Ørjan Karlsen.

Mitt navn er Ørjan Karlsen og jeg kommer fra Kvæfjord i Troms. Jeg har fagbrev som mekaniker for tungbil og jeg har jobbet endel med tyngre beltekjøretøy. Jeg har mange års erfaring med verkstedsdrift (tungtransport) hjemme i Nord-Norge og har kjelepasser-sertifikat. Til daglig jobber jeg som teknisk leder ved Breeze Tekstil, avdeling Hålogaland og en liten stilling som tekniker hos Statkraft Varme Harstad. Dette er min tredje sesong i Antarktis. Jeg var mekaniker i transportteamet på Troll under Norwegian Antarctic Resarch Expeditions (NARE) i 2010/2011 og 2012/2013. Dette er mitt første år på et forskningsprosjekt, tidligere år har jeg drevet med reparasjon og klargjøring av kjøretøyene. Jeg ser frem til å bli kjent med resten av teamet og skal gjøre mitt beste for at vi skal få en vellykket travers fra SANAE til Troll.

(EN) My name is Ørjan Karlsen and I come from Kvæfjord in Troms. I am a certified mechanic for heavy vehicle and I have experience with working with heavy crawlers. I have many years' experience in shop practice for heavy transport back in Northern Norway and I have a boilerman certificate. By day, I work as managing engineer at Breeze Textile, Department Hålogaland and part time as technician at Statkraft Varme Harstad. This is my third season in Antarctica. During the Norwegian Antarctic Resarch Expeditions (NARE) in 2010/2011 and 2012/2013 I worked as mechanic in the transportation team at Troll. This is my first year on a research project. Previous years I worked with the repair and preparation of vehicles. I look forward to getting to know the rest of the team and will do my best to ensure that we will have a successful traverse from SANAE to Troll.

Joel Brown

Joel mens han gladelig graver ut en datalogger / Joel happily digging out a data logger.

Jeg deltar i ICE-iskoller som postdoktorstipendiat. Dette er min andre sesong i Antarktis, men jeg har også gjort feltarbeid på Grønlandsisen.

Her i felten deler Kenny og jeg jobben med å sikre at alle dataene blir samlet inn på en skikkelig måte, og vi sjekker datakvaliteten hver kveld. Spesialiteten min er å bruke bakkepenetrerende radar (også kalt GPR, ground-penetrating radar) for å danne et bilde av innsiden av iskappene, fra topplagene av nyere og gammel, grovkornet snø og helt ned til grunnen. Jeg jobber også med høypresisjons GPS-data og uthenting av snøkjerner. Når vi drar fra en lokasjon til en annen og må krysse hengslings- og skjærsoner, er det også mitt ansvar å identifisere potensielle bresprekker ved hjelp av GPR.

I år gleder jeg meg til å besøke lokasjonene hvor vi utførte studier i fjor, samle inn siste rest av data, og nyte Antarktis’ harde, rene skjønnhet!

(EN) I am a postdoctoral research fellow working on the Ice Rises project. This is my second season in Antarctica but I also have experience conducting fieldwork on the Greenland ice sheet. 

Along with Kenny, it is my job in the field to make sure that all of the data is collected properly and to check the data quality every night. My specialty is using ground-penetrating radar to image the interior of ice sheets from the top layers of snow and firn to the bed. However, I also work with high precision GPS data and firn core acquisition. When we are traveling from one location to another, I am also in charge of identifying potential crevasses with ground penetrating radar as we cross hinge and shear zones. 

This year I am excited to visit the locations that we studied last year, collect the final leg of our data, and enjoy the stark beauty of Antarctica!

Isfjell / Icebergs

Storslått utsikt fra Ice Rice D / Majestic view from Ice Rise D. 
Bilde /photo: Vikram Goel

Vi gikk mot iskanten da vi tok GPS-målinger på Ice Rise D. Selv med flere kilometers avstand fra kanten hadde vi fin utsikt, og kunne se punktet hvor isbremmen faller i sjøen, samt noen isfjell og havisen. En så storslått utsikt er en sjelden opplevelse, og vi setter alle pris på slike fantastiske opplevelser ved siden av det vitenskapelige arbeidet vi gjør her.

– Vikram Goel

(EN) While taking the GPS measurements at Ice Rise D, we went towards the edge of the ice. Although we kept a distance of several kilometres from the edge, we could still get a nice view of the point where the ice shelf drops to the sea, as well as some icebergs and the sea ice. Such majestic views are once in a lifetime experience and we all cherish such wonderful experiences along with the science we do here.

– Vikram Goel

Harvey Goodwin

Harvey Goodwin.

Når jeg ikke er i Antarktis, bor og jobber jeg i Tromsø. Dette blir min syvende tur til Antarktis med Norsk Polarinstitutt, og jeg har ansvaret for gruppas sikkerhet. Når prosjektet starter, har jeg allerede vært i Antarktis i åtte uker som ekspedisjonsleder på Troll. Min første oppgave før feltarbeidet starter er opplæring i sikkerhet på bre og under vinterforhold. Siden alt feltarbeidet vårt kommer til å foregå på breis, kan vi risikere å møte på bresprekker. Mine hovedoppgaver innebærer derfor å sjekke ut nye områder med georadar for å se om området er trygt før vi begynner det vitenskapelige arbeidet. Selv om jeg har vært på Fimbulisen fire ganger før og kjenner området ganske godt, ser jeg fortsatt frem til utfordringene ved å finne en trygg rute. Jeg ser frem til en vellykket feltsesong!

(EN) When not in the Antarctic, I live and work in Tromsø. This will be my 7th trip to the Antarctic with the Norwegian Polar Institute and I will be responsible for the teams safety. By the time this project starts I will have been in the Antarctic 8 weeks already working as expedition leader at Troll. My first task will involve glacier and winter safety training for the team before setting off on the fieldwork. Since all our work is on glacier ice we can risk encountering crevasses, so my main tasks involve checking out new areas with a ground penetrating radar to see if the area is safe before commencing on the scientific work. Although I have been on Fimbulisen four times before and know the area quite well, I am still looking forward to the challenges of finding a safe route. I am looking forward to a successful field season!