Overlevelsespakke / Survival kit

Overlevelsessett festet på en slede bak en snøscooter. Survival kit on a sledge attached to the snowmobile. Bilde/photo: Vikram Goel

Det er et ordtak som sier «håp på det beste og vær forberedt på det verste». Derfor, når noen forlater base camp for å ta målinger har de alltid med seg en overlevelsespakke. Den er vanligvis festet på en slede bak snøscooteren (de svarte boksene på bildet). Pakken kan brukes når en person sitter fast et sted og venter på redningsmannskapet. Pakken inneholder viktige ting som trengs for å overleve en natt eller to på isen – telt, sovepose, spade, mat for to dager, gasskomfyr for issmelting og matlaging, hansker, lue, fakler, førstehjelpsutstyr etc. Alle teammedlemmene er orientert om innholdet i pakken og hvordan de skal bruke den.
–Vikram Goel


(EN) There is a saying: ”hope for the best and be prepared for the worst”. Therefore, whenever someone leaves the base camp for taking measurements, they always bring a survival kit. It is usually placed on a sledge and attached to the snowmobile (the black boxes in the picture). The kit can be used when a person is stuck somewhere and waiting for the rescue team. It contains essential items needed for surviving a night or two on the ice –tent, sleeping bag, shovel, food for two days, gas stove for melting ice and cooking, gloves, cap, flares, first-aid kit etc. All of the team members have been briefed about the contents of the kit and how to use them.
–Vikram Goel 

Peter Leopold

Peter Leopold. Bilde / Photo: Ørjan Karlsen

Du kan spørre: Hva gjør en marinbiolog på et glasiologi-prosjekt på isshelfen i Antarktis?

Vel, jeg har bodd og arbeidet i Arktis noen år. I tillegg til min vitenskapelige bakgrunn, har jeg også jobbet som tekniker innen arktisk logistikk. I løpet av de siste åtte årene har jeg hatt mulighet til å delta i mange forskjellige ekspedisjoner med lengre perioder med feltarbeid til begge polarområdene. Det er nok dette som brakte meg hit på denne turen, hvor vi kun vil møte og studere vann i frosset form.

Dette er mitt andre år på "Ice Rises"-prosjektet. Jeg er veldig glad for å møte teamet igjen, og ser frem til å jobbe sammen med seks personer fra seks forskjellige land. Jeg skal i utgangspunktet hjelpe til med traversen. Nordmennene kaller meg "altmuligmann", som kan direkte oversettes til "MacGyver" :-) Jeg har en sterk interesse og lidenskap for foto- og videoredigering. Jeg er gruppas "fotograf" her nede og den som filmer mest for det norske TV-programmet TV2.

Fleksibilitet og allsidighet er nødvendig for å mestre de kommende utfordringene på Fimbulisen. Følg oss til en av de mest praktfulle, imponerende og avsidesliggende områder på denne planeten!


(EN) You may ask: What does a marine biologist do in a glaciology project on the Antarctic Ice shelf?

Well I have been living and working in the Arctic for some years. Aside from my scientific background, I was also working as technician within the field of Arctic logistics. During the past eight years, I had the chance to take part in many different expeditions with extended periods of fieldwork to both Polar Regions. I guess, this is what brought me on this trip where we would solely encounter and study water in its frozen form. This is my second year working for the "Ice Rises" project.

I am very glad to be able to join our team again this year and look forward to work together with six people from six different countries. I will be helping with everything during the traverse. The Norwegians would call me "altmuligmann" which can be directly translated to "MacGyver" :-) Furthermore, I have a strong interest and passion for photo- and videography. So being the team photographer and the main person behind the camera filming for Norwegian national TV2 program.

Flexibility and versatility are needed from all of us to master the upcoming challenges on the Fimbul Ice shelf. Follow us to one of the most magnificent, stunning and remote areas on this planet!

HUBRA radar

Joel sjekker datakvaliteten nøye under innsamling av HUBRA-data / Joel carefully checking the HUBRA data quality while collecting data. Bilde/photo: Kenny Matsuoka

Et av de viktigste vitenskapelige målene for prosjektet «Ice Rises» er å finne ut om iskollene vi besøker blir tykkere, tynnere eller om de ikke endrer tykkelse i det hele tatt . Et av de nyere verktøyene vi bruker for å undersøke dette er radarsystemet HUBRA, designet og laget ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI). For at denne radaren skal kunne fortelle oss hva vi ønsker å vite, trenger vi to år med innsamlet data over nøyaktig samme punkt på isen.

I fjor var første år med innsamling av HUBRA-data og vi markerte posisjonen med tre meter lange bambusstenger. I år gjentar vi målingene og til slutt vil vi se om de data vi samler inn vil hjelpe oss med å fastslå endringer i iskollens tykkelse. Kanskje vil HUBRA-målingene hjelpe oss med å løse mange spørsmål om iskoller, men det er alltid en mulighet for at bambusstavene har brukket, at vi ikke finner dem, eller at vi ikke kan bruke dataene på den måten vi har planlagt. Et vanlig problem med slik forskning i Antarktis er at du aldri vet om planleggingen og utstyret holder, eller om det barske miljøet vil slette alt det harde arbeidet fra året tidligere.

– Joel Brown

(EN) One of the main scientific goals for the Ice Rises project is to determine if the ice rises that we are visiting are getting thicker, getting thinner, or if they are not changing thickness at all. One of the newer tools that we are using to solve this problem is a radar system named HUBRA designed and made at Forsvarets forskningsinstitutt (FFI). For this radar to tell us what we want to know, we need two years of data collected over the same exact point on the ice. 

Last year, we collected the first year of HUBRA data and marked the position of the measurement with 3-meter long bamboo poles, this year we are repeating the measurements and we will finally see if the data we are collecting will help us determine the thickness changes of the ice rises. Perhaps the HUBRA measurements will help us solve many mysteries about the ice rises but there is always the chance that the bamboo stakes have broken and we will not be able to find them or that we will not be able to use the data in the way that we have planned. This is a common problem in Antarctic glaciology; you never know if the careful planning and survey design will end up working well or if the harsh environment will erase the hard work from the past year.

–Joel Brown

Mat på tur / Food on travel

Middagstid / Dinnertime

Maten som serveres på turen er stort sett normal norsk husmannskost (brødmat, skinke, ost og lignende). Men når middagen kommer og valget står mellom Drytech og middag fra kjøkkenet på Troll, så er valget lett. Tusen takk til kjøkkenet på Troll-stasjonen for nydelig middag.

–Ørjan Karlsen

(EN) The food served on the tour is mostly regular Norwegian fare (bread, ham, cheese, etc.). However, at dinnertime, choosing between Drytech and dinner from the kitchen at Troll, the choice is easy. Thank you to the kitchen on the Troll station for a lovely dinner.

–Ørjan Karlsen

Fra snø/is til vann / From snow/ice to water

 Varmen fra motorens kjøleveske hjelper oss å smelte snø.
The heat from the engine coolant helps us melt snow. 

For å få vann til matlaging og lignende, har vi to systemer som fungerer greit. Bo-modulen er utstyrt med webasto-varmer som også varmer et smeltekar som vi fyller med snø/is. Beltekjøretøyet «Sembla» er utstyrt med et lignende system, men varmen hentes fra kjølevæsken på motoren. Disse systemene forenkler hverdagen mye og holder oss med friskt vann under hele turen.

–Ørjan Karlsen


(EN) To get water for cooking etc., we have two systems that work fine. The living module is fitted with a webasto heater that also heats a digel filled with snow/ice. The vehicle "Sembla" is equipped with a similar system, but the heat is collected from the engine coolant. These systems simplify our life and supply us with fresh water during the entire trip.

–Ørjan Karlsen

Basecamp, Ice-Rise ”D”

Basecamp, Ice-Rise ”D”

Når vi ankommer en iskolle må vi etablere en «base camp» som blir hjemmet vårt i ca. en uke. Det er mange ting som skal på plass. Alt utstyr vi skal jobbe med må lastes av sleder/kjøretøy og storm-sikres. Drivstoff-lager og teltleir(soveplass) skal etableres. Strømforsyning mellom bo-modul, matlager og verksted må opprettes.  Alt må stå med god avstand til hverandre, ellers kan vi risikere at det er dekket med to meter snø etter en storm.
–Ørjan Karlsen

(EN) When we arrive at an ice rise, we must establish a base camp, which will be our home for about a week. Many things need to be prepared. All of the equipment that we will be working with must be loaded off the sledges/vehicles and storm-secured. Fuel storage and tent camp for sleeping must be set up. Power supply between the living module, the food storage and the workshop must be set up. Everything must be well spaced from each other, otherwise we risk finding it below two meters of snow after a storm.
–Ørjan Karlsen

Første maskintrøbbel / First mechanical problem

Mekaniker Ørjan løste raskt problemet / Mechanic Ørjan fixed the problem in no time.

Rett før kl. 20 var det tid til å sette opp leir. Minutter før hadde en av maskinene laget bråk og mekniker Ørjan åpnet maskinrommet for en sjekk. Problemet funnet og løst på ti minutter! Vi kunne rappportere «alt bra med mannskap og utstyr» i den daglige rapporteringen til Troll kl. 21.
–Kenny Matsuoka


(EN) It was approaching 8 pm and it was time to camp. Well, just minutes before, one of our vehicles started to make noise. Our mission mechanic Ørjan opened the engine room and checked. The problem was identified and solved in ten minutes! We reported “all personnel and vehicles are doing well” to Troll Station at our daily check in at 9 pm.
–Kenny Matsuoka